Tekst: Grethe Ettung (2009)
Søvnproblemer fordobler forbruket av helsetjenester og medisiner.
Det viser studier Børge Sivertsen, postdoktor ved Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen, har gjort basert på Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT). Undersøkelsene er Norges største samling av helseopplysninger om en befolkning. Omtrent 120.000 personer har samtykket i at anonymiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelige for godkjente forskningsprosjekter.
En av tre er plaget En av tre er plaget av hyppige søvnvansker. Det betyr at de har problemer med innsovning, oppvåkning, og tretthet på dagtid. Tilstanden regnes som alvorlig når den forekommer mer en tre ganger i uken i over en måned. Sivertsen sier til forskning.no at søvnløse har dobbelt så høy risiko for langtids sykefravær og uføretrygd. Bruken av antidepressiva er fem ganger så høyt, og inntaket av smertestillende medisiner er fire ganger så høyt blant søvnløse. Forbruket av sovemedisiner, alkohol og alternativ medisin er også høyere. I tillegg til å benytte fastlegen oftere, går søvnfattige langt hyppigere til fysioterapeut, kiropraktor, og alternative behandling.
Søvnprogram - Gladnyheten er at søvnproblemer er relativt enkelt å behandle uten medisiner. Som regel er det nok å følge et søvnprogram, forteller Sivertsen. Han mener at dersom søvnprogrammene hadde vært bedre kjent, kunne både dem det gjelder og helsevesenet vært spart for store kostnader. Søvnprogram består av enkle tiltak som det å legge seg og stå opp til faste tider. Har en ikke fått sove etter femten minutter, er det å forlate seng og soverom å anbefale, for så å returnere en stund senere. Andre råd er å begrense forbruket av kaffe, te og cola etter kl.18.00, samt unngå å være sulten eller overmett etter kl. 20.00. Sivertsen advarer mot å gå over lang tid med ubehandlet insomnia. Tilstanden kan ofte forverre seg og en kan pådra seg flere lidelser. - Lite søvn øker blant annet risikoen for angst og depresjon betraktelig, hevder Sivertsen.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?