Tekst: Turid Børtnes (2002)
Det er et faktum at fuktskader og soppvekst kan gi inneklimaproblemer, også der forekomsten av soppsporer i lufta er lav, men hva som egentlig forårsaker plagene, vet vi ikke nok om, sier forsker Wijnand Eduard ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Nytten av soppmålinger ved inneklimaplager har derfor sine begrensninger, ikke minst fordi det ikke finnes nasjonale kriterier eller administrative normer for forekomst av soppsporer i luft. Det er klare sammenhenger mellom eksponering og helseeffekter, særlig ved svært høye forekomster. Eksponering kan føre til toksiske og allergiske irritasjons- og betennelsesreaksjoner, særlig i luftveiene. Undersøkelser av sagbruks- og avfallsarbeidere samt bønder viser at helseplagene øker når eksponeringen overstiger ca 100.000 soppsporer pr kubikkmeter luft. Noen har soppallergi og de vil få plager også ved lave nivåer. Eduard uttaler til bladet Arbeidervern at såkalte termofile sopper kan spille en rolle; de trives best ved kroppstemperatur og kan være spesielt farlige fordi de kan formere seg i kroppen vår.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?