Tekst: Turid Børtnes (2002) - Rusmisbruk, spiseforstyrrelser og sengevæting er de vanskeligste temaene vi kan ta opp. Det handler om basalbehovene våre og det å ikke ha kontroll med dem er belagt med stor skam. Derfor er arbeidet med rusmisbruk så vanskelig, det er lett å møte en vegg. Holdninger og adferd kan påvirkes og endres, men det er bare den enkelte selv som kan få til en endring, ingen kan "redde" en annen, sa psykolog og bedriftsrådgiver Karen M. Kollien Nygaard under AKANs høstkonferanse i oktober.
Det er bedre å forebygge enn å behandle. Men alt forebyggende arbeid er tungt. Det må settes i gang før ting blir synlige, det tar tid og det synes ikke på bunnlinjen i bedriftens regnskap.
Motivasjon er ferskvare En helt avgjørende faktor i forebygging er motivasjon. Det er ferskvare, undersøkelser viser at allerede i løpet av de første seks månedene faller halvparten av deltakerne fra i arbeid med å få en bedre helse og livsstil. Nygaard hadde en formel for motivasjon, det er en funksjon av mål ganget med emosjoner og troen på mestring. Motivasjon er en kontinuerlig prosess, noe som må skapes hele tiden. Hun hadde selv erfart hvor vanskelig det er å holde oppe motivasjonen i en gruppe når det gjelder mosjon. I starten trodde hun at det avgjørende var at motivasjonen var styrt innenfra, at vi gjør det vi bør gjøre fordi vi liker det. Men dessverre er det masse som er bra å gjøre, men som vi ikke har lyst til. Gulrøtter og trening, i stedet for litt god mat, fjernkontrollen og godstolen, for eksempel.
Frekvensen avgjør Forandringer i helseadferd må bygge på både indre og ytre motivasjon. I tillegg til elementer som ønsker, følelser, opplevelser og tilsvarende må vi ha med ytre faktorer slik som helse og redusert risiko for sykdom, utseende, vektkontroll, fremtiden vår og lignende. - Frekvens og jevnlige drypp er helt avgjørende for resultatene når det gjelder helseadferd, ikke skippertak og store kampanjer, presiserte Nygaard. - Dessuten må arbeidet være forankret i organisasjonen fra toppen og ned dersom vi skal få til en holdningsendring. Det nytter ikke å preke måtehold med alkohol i en bedrift, hvis det er tydelig for alle at det ikke gjelder lederne. Hvordan oppfører lederne seg på julebordet eller under fredagspilsen? Det må også være en kultur for å kunne ta opp vanskelige forhold, slik som rusbruk. Hvis kolleger og ledere overser problemer eller unnlater å snakke om dem, blir det en form for godkjenning.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?