Tekst: Mats Løvstad (2010)
Jo tidligere du slutter å være yrkesaktiv, jo dårligere blir intellektet.
Det er konklusjonen i en stor internasjonal undersøkelse som har sett på sammenhengen mellom kognitive evner og pensjonsalder. - Tidligere tilbaketrekning fra arbeidsmarkedet har en signifikant negativ effekt på de kognitive evnene hos folk i begynnelsen av 60-årene, skriver forskerne Susan Rohwedder og Robert J.Willis i Journal of Economic Perspectives.
Smarte dansker I undersøkelsen blir danskene løftet frem som en av de smarteste i klassen. På tross av at 40 prosent av menn, og mer enn halvparten av kvinner, i aldersgruppen 60-64 år er på AFP, er andelen 60-åringer på arbeidsmarkedet større i Danmark enn i mange andre land. Til opplysning hadde amerikanerne den beste hukommelsen, fulgt av britene og med danskene på en tredjeplass.
Skyldes regler, ikke individ Å undersøke sammenhengen mellom arbeid og tekning kan likevel være problematisk. For eksempel kan det være at personer som opplever at de husker dårligere enn tidligere, har en tendens til å forlate arbeidsmarkedet. Forskerne mener derimot deres undersøkelse utelukker dette aspektet, fordi pensjonsalderen i vid utstrekning bygger på de enkelte lands lover og regler. - Befolkningene trekker seg tilbake fra arbeidsmarkedet hvis de kan, ikke fordi de er utslitt. Vi mener konklusjonen holder vann fordi pensjonsalderen i de enkelte landene skyldes regler, ikke det enkelte individet, skriver forskerne.
Tar mental pensjon Når forskerne skal forklare forringelsen av folks kognitive evner, faller de ned på to ulike hypoteser. Den ene har fått navnet hypotesen om uengasjert livsstil. - Den sier at nedgangen i kognitive evner hos folk som forlater arbeidslivet tidlig, skyldes at arbeidsmiljøet de har forlatt er mer intellektuelt stimulerende enn pensjonisttilværelsen, skriver forskerne. Den andre hypotesen går på at folk allerede i de siste årene av arbeidslivet går av med pensjon mentalt. Forskerne mener derfor at eldre medarbeidere generelt er mindre engasjerte i arbeidet enn sine yngre kolleger. - Hvis en 50-årig italiener kan se at det bare er syv år til pensjonsalderen, så går han arbeidsmessig i stå fordi det mangler en skikkelig grunn til å yte sitt beste. En 50-årig danske derimot blir ikke pensjonert før om 17 år, og vil se mange grunner til å utvikle seg og gjøre sitt beste i jobben, skriver forskerne som i kommende undersøkelser skal fokusere på hvilken av de to hypotesene som er nærmest sannheten.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?