Tekst: Turid Børtnes (2007)
Arbeidet for å likestille skiftarbeid i industrien og turnus i helsesektoren har strandet. Partene i arbeidslivet har ikke klart å bli enige, og ballen er sparket tilbake til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Dette temaet ble skilt ut som en egen sak i forbindelse med Stortingets behandling av den nye arbeidsmiljøloven. Det ble satt ned en egen arbeidsgruppe med representanter fra partene i arbeidslivet uten at de klarte å komme til enighet. Arbeidet brøt sammen i fjor og dermed havnet saken igjen hos regjeringen. - Saken er under arbeid, ut over det kan jeg ikke si noe om hvilket tidsperspektivet, sier informasjonsrådgiver Martin Fredheim i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. - Betyr det at det er blitt mindre trykk på departementets arbeid med denne problematikken etter at dere fikk saken tilbake? - Nei, det er det ikke, men etter at representantene for partene i arbeidslivet ikke ble enige, har vi måttet ta fatt på saken på nytt, og det kan som sagt ta tid.
Belastende og diskriminerende
- Det er både kvinnediskriminerende og skaper ekstra helsebelastninger at de som arbeider i turnusarbeid har lengre arbeidstid enn skiftarbeidere. Det utgjør ca to uker lengre årlig arbeidstid. Det er like belastende med tredelt turnus, som svært mange har i helse- og pleiesektoren, som å gå helkontinuerlig skift, sier Ann-Mari Wold, fagleder ved forhandlingsenheten i Fagforbundet. Fagforbundet, som organiserer svært mange av de ansatte i helsesektoren, har reagert sterkt på at arbeidsgiverorganisasjonene går i mot en likestilling på dette området. Nå har skiftarbeidere 33,6 timers uke, mens de som jobber turnus vanligvis jobber 35,5 timer i uka. Forbundet foreslår at hvis summen av natt-, kvelds- og søndagsvakter utgjør minst en tredel av antall vakter, skal det likestilles med skiftarbeid. Wold forklarer forskjellen i arbeidsorganisering i helsesektoren med forskjeller i driften. Men det betyr ikke at arbeidet ikke er like belastende som skiftarbeid, noe som støttes av forskning på området. Wold mener også at måten å regne antall timer på natt- og søndagsarbeid ved skiftarbeid, som arbeidsgiverne gjør, er noe som henger igjen fra 70-tallet.
Arbeidsgiverne i mot
KS, som er kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, frykter at den foreslåtte endringen vil ramme tjenestetilbudet. Dette fordi kommunene har store utfordringer knyttet til rekruttering til syke- og pleiehjem i årene som kommer, og fordi det vil påføre kommunene ytterligere kostnader i en allerede presset drift. - Vår oppfatning er også at en slik omlegging av arbeidstiden vil skape en usaklig forskjellsbehandling som vil kunne få uheldige følger på kort og særlig på lengre sikt. KS legger vekt på at selv om en undersøkelse i utvalgte kommuner viser at kun 7 prosent av alle årsverk i syke- og pleiehjem vil bli berørt i første omgang, vil konsekvensene på lengre sikt blir vesentlig større, sier rådgiver Solfrid Vaage Haukaas i KS.
Vil bli urettferdig
- Den kortere arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid er en kompensasjon for mye ubekvem arbeidstid, fordelt med en tredel på dagtid, kveld og natt hele uka og dermed også på hver tredje søndag. Hvis dette likestilles med ordninger med betydelig mindre ubekvem arbeidstid, vil det kunne forrykke balansen i deler av arbeidslivet, mener Vaage Haukaas. - Pleie- og omsorgssektor sliter med rekrutteringen, frykter dere ikke at synspunktene til KS vil gjøre rekrutteringen enda vanskeligere? - Det er mange ulike forhold som blandes inn i debatten om skift og turnus. Rekruttering til sektoren er en av våre hovedutfordringer som vi prioriterer høyt, og dette må løses på andre måter. Det samme gjelder den utbredte bruken av deltid. KS ønsker mest mulig heltidsstillinger, dette er også et område vi har stor fokus på.