(2005)
Hvorfor gjøre det lett, når det kan gjøres vanskelig. En vernesko, slik vi nordmenn kjenner den, er egentlig en sikkerhetssko, skal man følge den offisielle retorikken. EU-standarden EN 345, som er den standarden som seriøse forhandlere av vernesko i Norge følger, er krav til det som blir kalt sikkerhetssko, en sko som skal tåle at et 20 kilos lodd blir sluppet på skotuppen. En vernesko oppfyller, ifølge standardspesifikasjonene, kun kravene til EN 346, som er lavere når det kommer til skoens tåvernhette. Disse standardene er uansett bare minimumsstandarder. Det finnes mange dårlige vernesko som tilfredsstiller dem. I Norge ble det i fjor solgt i overkant av 400.000 par vernesko, nei unnskyld, sikkerhetssko, ifølge de offisielle importstatistikkene. Omsetningen har vært relativt stabil de siste årene. Firmaet Lexow regner med at 8-10 prosent av oss bruker slike sko, en noe høyere andel enn i de fleste andre land. Arbeidsmiljø nr. 8- 2005
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?