Senskader ved strømulykker

I Norge har vi nærmere 3.000 strømulykker i året.

Tekst: Grethe Ettung (2008)

 

I Norge har vi nærmere 3.000 strømulykker i året. 

Strømulykkene kan forårsake akutte skader som hjertestans og forbrenninger. I tillegg kan det forekomme senskader som muskel- og skjelettplager, og skader på nervesystemet, melder Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Det er viktig å følge opp pasienter som har vært utsatt for strømulykker, både akutt og i forhold til kroniske helseeffekter.

Senskader - Akutte helseeffekter av strømulykker kjenner store deler av helsevesenet til, senskader derimot er generelt mindre kjent, spesielt dårlig er kjennskapen ved sykehusene, sier Bo Veiersted, forsker ved STAMI. Han er derfor godt fornøyd med at denne typen informasjon nå ser ut til å nå medisinske miljø som bedriftshelsetjenestene og akuttavdelingene. Sammen med psykolog Lars Ole Goffeng har Veiersted kartlagt forekomsten av strømulykker i en rekke norske bedrifter. I samarbeid med en indremedisiner, en arbeidsmedisiner og bransjen selv har de utarbeidet en kunnskapsoversikt over helseeffekter, spesielt senskader, etter strømulykker. Det kan by på problemer å knytte senskader til strømulykker fordi de kan utvikle seg etter en symptomfri periode.

Utstrakt samarbeid Sammen med bransjen har Goffeng og Veiersted også utarbeidet en informasjonsside om strømskader: www.stami.no/stromskader. I tillegg har de laget informasjonsmateriell til elektrikere og til bedrifter, og de kommer med anbefalinger overfor sykehusene når det gjelder behandling. Arbeidet har medført et utstrakt nordisk samarbeid, både gjennom kontakt med styresmakter, bransjeorganisasjoner og helse- og forskningsmiljø i Norden. Sammen med Norsk Førstehjelpsråd er disse anbefalingene blitt harmonisert med anbefalingene i Førstehjelpshåndboken. I samarbeid med Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral og Ambulansetjenesten jobbes det nå for en tilsvarende harmonisering. For dem som blir utsatt for strømulykker er det avgjørende at de får koordinert behandling i alle ledd.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen