Seniorpolitikk har et kjønnsperspektiv

Tekst: Turid Børtnes (2003)

- Glem ikke kjønnsperspektivet ved livsfaseorientert personalpolitikk. Det er først nå vi har fått en større gruppe eldre kvinnelige arbeidstakere i arbeidslivet, før var de eldre arbeidstakere nesten alltid menn. Tenk på at kvinner kom med i arbeidslivet i større skala bare for 30 - 40 år siden. Da hadde de fleste kvinner svært liten utdannelse, men likevel er de mer fornøyd med arbeidet sitt enn menn på samme alder.

Liv Hanson Ausland, doktorgradsstipendiat i regi av Nasjonalt Krafttak for seniorpolitikk la vekt på både kjønnsperspektivet og livsfasene da hun orienterte om et seniorprosjekt ved Langerud sykehjem i Oslo under konferansen om livsfasepolitikk og attraktive arbeidsplasser i pleie- og omsorgssektoren i høst.

Fant løsningen Langerud sykehjem i Oslo hadde både et behov for nye medarbeidere og flere ansatte som var slitne og i ferd med å bakke ut av jobben. Ved å se de to problemene i sammenheng klarte sykehjemmet å rekruttere nye ansatte og holde på dem de har i tillegg til å sette i gang et seniorprosjekt. Prosjektet startet med at sykehjemmet fikk kontakt med Aetat som ønsket praksisplasser for personer med innvandrerbakgrunn som trengte arbeidstrening. De hadde behov for råd og hjelp i sitt nye arbeid og flere av Langeruds egne ansatte fikk oppgaven som veiledere for denne gruppen. Ved å fordele disse oppgavene blant dem som begynte å bli slitne i sin nåværende jobb, slo de flere fluer i et smekk. De som var nye i jobben fikk erfarne instruktører og de slitne fikk helt andre arbeidsoppgaver enn før og dermed kjærkommen avlastning og en ny giv i jobben.

Lisfasepolitikk - I utgangspunktet hadde dette ikke så mye med seniorpolitikk å gjøre, men etter hvert så sykehjemmet mulighetene for å overføre erfaringene på andre områder. Det ble nødvendig å håndtere et mangfold av problemstillinger og utviklingsoppgaver som reises når en tar tak i seniorpolitikk og livsfasearbeid. Blant annet måtte sykehjemmet bygge opp læringssystemer, mye basert på egen erfaring med hva som fungerte og hva som ikke gikk så bra. Deltakerne måtte utvikle sin egen praksis som seniorinstruktører, mye i samarbeid med praktikantene. Liv Hanson Ausland pekte på at aktiv seniorpolitikk i en virksomhet ofte kan bli "inngangsdøra" til noe langt mer omfattende enn å ta vare på eldre arbeidstakere. Seniorpolitikk gjelder hele arbeidsmiljøet, er det for hardt press et sted, blir også 35-åringer slitne. Andre livsfaser kan være like viktige, småbarnsforeldre for eksempel, kan ha like stort behov for tilrettelegging som eldre arbeidstakere. En virksomhet som er livsfaseorientert tar vare på alle arbeidstakergrupper. Ausland så ikke bort i fra at kvinner som begynner som unge i arbeidslivet i dag, kan bli langt tidligere utslitt en den eldre generasjonen som først kom i jobb med full styrke som 40 - 50-åringer. Et godt arbeidsmiljø som omfatter alle livsfaser kan hindre en slik utvikling.