Tekst: Turid Børtnes (2009) Med mer enn 250 års variert erfaring bak seg, har sju polititjenestemenn ved Oslo politidistrikt bidratt til en klar nedgang i kriminaliteten i hovedstaden.
For dette ble de sju i det som kalles Seniorpatruljen, og politimester Anstein Gjengedal hedret med prisen Årets seniorinitiativ 2009, utdelt av justisminister Knut Storberget onsdag etter initiativ fra Senter for seniorpolitikk (SSP).
Mange års erfaring Seniorpatruljen består av sju tjenestemenn i aldersgruppen 52 til 60 år. Det er svært erfarne, samfunnsengasjerte tjenestemenn som selv har søkt seg til denne tjenesten, som ble etablert 1. juli i år. Formålet er å få bukt med det åpenlyse narkotikamiljøet ved Akerselva, Vaterland, nedre Grünerløkka og Grønland i Oslo. Et annet mål er å stimulere politifolk til å fortsette lenger i operativ tjeneste og bidra til at den kompetansen de har utviklet gjennom mange år også kan videreformidles til yngre kolleger. - Seniorpatruljen virker kriminalitetsforebyggende, den kan allerede vise til gode resultater, sa Storberget, som la stor vekt på betydningen av å finne de riktige personene til en slik jobb. - De må være motiverte, ha evne til å få kontakt med mange typer mennesker og kunne møte andre med et smil.
- Tenke nytt Mange positive tilbakemeldinger fra beboere og publikum viser at erfarne, voksne polititjenestemenn til fots skaper trygghet i gatene. Innsatsen deres har også ført til at omsetningen av narkotika i det aktuelle området er redusert, og kontakten med beboere og publikum er forsterket. Oslo politidistrikt, ved politimester Anstein Gjengedal, fikk ros for evne og vilje til å tenke nytt på det seniorpolitiske feltet gjennom dette tiltaket. Det viser at erfarne tjenestemenn har mye å bidra med i aktiv tjeneste utover de tradisjonelle aldersgrensene. Dessuten synliggjør det at mange ønsker å fortsette lenger i arbeidet når det organiseres på en god måte, og seniorene får tydelig beskjed om at de er ønsket på arbeidsplassen og at det er behov for innsatsen deres. - Alle tjener på et slikt initiativ, både den enkelte virksomhet, seniorene selv og samfunnet, sa Åsmund Lunde, direktør for Senter for seniorpolitikk under tildelingen.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?