Tekst: Grethe Ettung (2010)
- Mye av sykefraværet blant gravide kunne vært unngått. Tilrettelegging på arbeidsplassen vil bidra til færre sykmeldinger, sier direktør Erik Oftedal i NAV.
Han viser til at nærmere seks av ti av kvinnene som var gravide i 4. kvartal 2008 hadde minst ett legemeldt sykefravær. Til sammen førte dette til 519.500 tapte dagsverk. - Arbeidsgiver plikter å legge til rette for gravide på arbeidsplassen. Er det større utfordringer, kan IA-bedrifter få bistand fra arbeidslivssentrene, sier Oftedal.
Sør-Troms HMS-tjeneste har i et samarbeidsprosjekt med NAV Harstad forsøkt å redusere det høye sykefraværet blant gravide. I medlemsbedriftene har de klart å få ned fraværet med nesten 14 uker, det vil si om lag 85 prosent, ved å satse på bedre tilrettelegging. Målet med prosjektet har vært å oppnå økt kunnskap og forståelse for gravides arbeidssituasjon og utarbeide retningslinjer for gravide arbeidstakere. Ved å gi ledere økt kompetanse om betydningen av tilrettelegging for gravide, har sykefraværet gått ned.
Resultatene fra prosjektet har vist at det er enkle tiltak som skal til for å skape et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø for den gravide og barnet i magen. For å kunne opprettholde et lavt sykefravær, er det viktig for virksomhetene å ha fokus på tilrettelegging, og tilgang på kompetanse i forhold til gravide i jobb. Dette er det mulig å oppnå ved å ansette en jordmor i bedriftshelsetjenesten. Med en bred faglig kompetanse vil BHT kunne tilby en mer helhetlig ivaretakelse.
Nye tall fra NAV øker kunnskapen om hva som karakteriserer sykefravær blant gravide. Hver sykmelding blant gravide arbeidstakere i 4. kvartal 2008 medførte i gjennomsnitt 21 tapte dagsverk. Yngre gravide har høyere sykefravær enn eldre gravide. - Aldersforskjellen i sykefraværet blant gravide kan forklares med at yngre gravide i større grad jobber i yrker hvor sykefraværet generelt er høyt, sier Oftedal. Eksempler på slike yrkesgrupper er barne- og ungdomsarbeidere, pleie- og omsorgsarbeidere og butikkmedarbeidere.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?