Tekst: Grethe Ettung (2010)
Tilrettelegging på arbeidsplassen vil bidra til færre sykmeldinger.
Har lyktes i nord Sør-Troms HMS-tjeneste har i et samarbeidsprosjekt med NAV Harstad forsøkt å gjøre noe med det høye sykefraværet blant gravide. I medlemsbedriftene har de klart å redusere fraværet med nesten 14 uker, det vil si om lag 85 prosent, ved å satse på bedre tilrettelegging for gravide. Målet med prosjektet har vært å oppnå økt kunnskap og forståelse for gravides arbeidssituasjon og utarbeide retningslinjer for gravide arbeidstakere. Ved å gi ledere økt kompetanse om betydningen av tilrettelegging for gravide, har sykefraværet gått ned.
Jordmor - en ressurs Resultatene fra prosjektet har vist at det er enkle tiltak som skal til for å skape et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø for den gravide og barnet i magen. For å kunne opprettholde et lavt sykefravær blant de gravide er det viktig for virksomhetene å ha fokus på tilrettelegging, og tilgang på kompetanse i forhold til gravide i jobb. Dette er det mulig å oppnå ved å ansette en jordmor i bedriftshelsetjenesten. Med en bred faglig kompetanse vil BHT kunne tilby en mer helhetlig ivaretakelse.
Sykefravær blant kvinner og menn Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 2539 år. Sykefravær under svangerskap er en viktig forklaring på det høye sykefraværet blant kvinner, og forklarer nesten halvparten av kjønnsforskjellen i aldersgruppa 20-39 år.
Yngre gravide har høyere sykefravær Nye tall fra NAV øker kunnskapen om hva som karakteriserer sykefravær blant gravide. Hver sykmelding blant gravide arbeidstakere i 4. kvartal 2008 medførte i gjennomsnitt 21 tapte dagsverk. Tallene viser også at yngre gravide har høyere sykefravær enn eldre gravide, samt at fraværet er høyest mot slutten av svangerskapet. Aldersforskjellen i sykefraværet blant gravide kan forklares med at yngre gravide i større grad jobber i yrker hvor sykefraværet generelt er høyt, sier Oftedal. Eksempler på slike yrkesgrupper er barne- og ungdomsarbeidere, pleie- og omsorgsarbeidere og butikkmedarbeidere.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?