Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Tekst: Turid Børtnes (2001)
Ansatte i kloakkrenseanlegg har forhøyet risiko for å få en rekke helseplager slik som problemer med luftveiene, mageproblemer, hodepine og smerter i leddene sammenlignet med andre yrkesgrupper. Det viser en stor svensk undersøkelse som omfatter alle kommuner i landet.
Resultatene av den svenske forskningsprosjektet er ingen overraskelse, de stemmer godt med tilsvarende funn i norske og danske undersøkelser. Det er det svenske Arbetsliv direkt som omtaler undersøkelsen.
Forskerne bak prosjektet, som er foretatt ved avdeling for miljømedisin ved universitet i Gøteborg, har kontaktet samtlige kommuner i Sverige. 1.453 ansatte i kloakkrenseanlegg og 327 som tidligere har hatt slik jobb har deltatt i undersøkelsen i tillegg til ca 840 kontrollpersoner.
Undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom det forskerne kaller dose og respons, det vil si hvor mye de ansatte blir påvirket av skadelige stoffer og hvor mye helseplager de får. De som arbeider deltid i renseanlegg har mindre plager enn de som jobber heltid, men likevel markert mer plager enn andre yrkesgrupper.
Når det gjelder for eksempel åndedrettbesvær har kloakkrensearbeiderne dobbelt så høy risiko som kontrollgruppen. Forskerne tror at det er noe i arbeidsmiljøet som er gir en betennelse i kroppen. Noe av det samme finnes hos kylling- og svineprodusenter, der det også frigjøres organisk støv som kan gi betennelsesreaksjoner. Men kjemikalier kan også være årsaken.
Mageproblemer, som løs avføring, rammer særlig de som arbeider med spyling av basseng og rengjøring av pumper. Det kan skyldes at de puster inn skadelig støv som også kommer ned i mage-tarmkanalen. Dette kan være såkalte bakterielle endotoksiner, som er et giftstoff som produseres av levende eller døde bakterier.
Til høsten skal blodet til et hundretalls personer undersøkes for å se om de har tegn på betennelsesreaksjoner. Disse undersøkelsene skal følges opp med målinger på de berørte arbeidsplassene. Hele prosjektet skal være avsluttet i løpet av 2002.
Resultatene så langt samsvarer svært godt med en tilsvarende norsk undersøkelse i mindre målestokk for ti år siden. Da undersøkte Statens arbeidsmiljøinstitutt helsetilstanden hos avløpsarbeidere i Follo og Oppland.
De erfarte det samme som de svenske renseanleggsansatte. Det er mulig å beskytte seg ved bruk av friskluftmaske, særlig til spesielle jobber som en vet er ekstra belastende.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.