Renholdere på trivselstoppen

Harstad Miljøservice har 60 ansatte som skal dekke kommunale bygg, som rådhus, skoler, barnehager og sykehjem. - Vi ønsket å gjøre endringer i alle ledd for å kunne yte bedre service og unngå at renholdstjenesten skulle konkurranse­utsettes. Derfor tok vi regien selv, sier renholdssjef Judith Gundersen. Behovsvurdert renhold Enhetsleder Per Roald Amundsen forteller at Harstad kommune startet arbeidet med reorganiseringen av renholdstjenesten i oktober 2004. - Renholdsetaten har alltid hatt et relativt høyt sykefravær, og da vi startet omleggingen av tjenesten, steg fraværet fra 12,3 prosent til 18,1. Stigningen var forventet, en omorganisering er aldri en enkel prosess. Fraværsprosenten holdt seg relativt høyt fram til 2007, da opplevde vi en formidabel nedgang, og i dag ligger den på 5,7, melder Amundsen. Årsakene til det gode resultatet er mange. - Først og fremst har vi lagt om til behovsvurdert renhold og innført Innemiljøstandard, et kvalitetsmiljøsystem som retter seg etter anbefalte normer for godt inneklima, forklarer Gundersen. Periodisk renhold omfatter renholdsoppgaver som det ikke er nødvendig å utføre hver dag eller hver uke, som for eksempel skuring og boning av gulv, rensing av tepper og vindusvask. Renholderne vurderer selv når det er behov for tjenester utover det daglige renholdet. Kompetanseheving - Jevnlig periodisk renhold medfører at det daglige renholdet tar mindre tid samt at brukerne får et bedre inneklima og opp­lever en helse- og hygienegevinst. Ingen av renholderne ønsker seg tilbake til det gamle systemet, poengterer Gundersen. Foruten at renholderne nå har fått større ansvar, arbeider de flere sammen og har jevnlig kontakt med brukerne. Midler som Harstad Miljøservice hadde greid å spare inn ved effektiv jobbing, ble investert i kompetanseheving og nytt ­miljøvennlig renholdsutstyr. - I og med at renholderne skal forholde seg til brukerne og til andre profesjoner, har vi også vektlagt kommunikasjon og atferd i opplæringen. Vi er ute på skoler og i barnehager der vi forteller at vi alle sammen er med på å prege vårt eget inneklima. Det hjelper lite for de hygieniske forholdene dersom det skitnes til igjen rett etter rengjøringen, sier Gundersen. Fornøyde renholdere - Vi har hatt jevnlige brukerundersøkelser og fått udelt positive tilbakemeldinger, kan Amundsen fortelle. Renholdsarbeiderne har på de årlige medarbeidersamtalene skåret høyest av de 1.100 ansatte i Harstad kommune når det gjelder trivsel på arbeidsplassen. - Renholderne er ikke lenger en usynlig og taus gruppe. Deltagelse på kurs og temadager gir økt kunnskap, de kan informere om alt fra svevestøv og skitt, til smussforebyggende tiltak når de blir spurt. Dette skaper selvtillit og trygghet, noe som igjen har en positiv innvirkning på arbeidsmiljøet, understreker Gundersen. Harstad kommune har spart tre millioner kroner fra siste halvdel av 2004 og fram til i dag på endringene innen renholdstjenesten Både enhetsleder og renholdssjef trekker fram betydningen av at Harstad kommune er en IA-bedrift. (Inkluderende arbeidsliv) - Vi har hatt et veldig godt samarbeid med NAV, og vi har vært flittige brukere av Harstad kommunes eget system: Nærvær ved fravær-systemet. Det er viktig å ha god kontakt med og følge opp de ansatte under fravær, understreker Amundsen.