Tekst: Turid Børtnes (2007)
For første gang i historien opplever bygg- og anleggsnæringen nedgang i sykefravær og antall ulykker til tross for at næringen er inne i en høykonjunktur uten like.
Trekker frem IA-arbeidet Skjetne mener at det er på sin plass at næringen skryter litt av seg selv i denne sammenheng. Utviklingen når det gjelder ulykker og sykdom er usedvanlig god sett i lys av den aktiviteten det er i bransjen nå. Det er ikke lett å peke på noen enkeltfaktorer som årsak til den positive utviklingen, men Skjetne vil i hvert fall trekke frem det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet når det gjelder reduksjonen i sykefravær og ulykker. - IA-arbeidet har ført til en kraftig nedgang i sykefraværet. Det skyldes nok både det fokuset som dette arbeidet fikk i og med IA-avtalen og ikke minst at partene i arbeidslivet, myndigheter og bransjeorganisasjoner, var med på å skape gode rutiner på området. En annen viktig faktor Roar Skjetne vil legge vekt på er at IA-avtalen har bidratt til at lederne i næringen setter større fokus på enkeltindividet, noe som har vært med på å skape et bedre arbeidsmiljø. Sykefraværet i bygg og anlegg ser nå ut til å nærme seg målet i IA-avtalen med en nedgang på 20 prosent innen 2009.
Ned 30 prosent Utviklingen har vært like positiv når det gjelder ulykker, fra år 2000 til 2005 sank antallet arbeidsulykker med mer enn 30 prosent. Denne utviklingen har fortsatt. Det som gjør nedgangen ekstra gledelig er at næringen i samme periode hadde en økning på mellom 30.000 og 40.000 sysselsatte. Næringen gleder seg også over at den så langt i år, det vil si ut august måned, ikke har hatt noen dødsulykker. I 2006 var det ni dødsulykker i bygg- og anleggsnæringen. På grunn av sein registrering av arbeidsulykker har BNL ikke tall som er ferskere enn første halvdel av 2006. - Det er legene som skal rapportere slike skader videre til NAV, men med så sein rapportering får vi ikke sikre tall før ett år senere, opplyser Skjetne.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?