Tekst: Morten Dahl (2000)
Så er det klart: Rådet for arbetslivsforskning (Ralf) i Sverige legges ned fra 1. januar 2001. Rådets prosjekter vil nå fordeles i to store forskningsenheter.
Mange har ment at Ralf har vært Nordens beste arbeidslivsforskningsinstitusjon. Den har fordelt penger til prosjekter som har hatt arbeidsliv som tema, og svenskene har derfor hatt en bedre oversikt over hva pengene går til enn tilfellet har vært i de andre nordiske landene. Selv om det har vært enkelte kritiske røster mot organiseringen, så har den ved siden av å ha hatt oversikten, også vært partsnøytral. Men nå er det altså slutt.
Bakgrunnen for omorganiseringen er den store forskningsmeldingen som ble lagt fram tidligere i år, og av den går det fram at Ralfs virksomhet blir splittet i to enheter. Kort fortalt blir arbeidslivsforskning som er individrettet og har samfunnsrelevans, ført over til Forskningsrådet för arbetsliv och sosial vetenskap (FAS), mens forskning med organisasjonsperspektiv og virksomhetsrelevans føres over til Verket for innovationssystem (VINNOVA).
FAS skal støtte grunnleggende forskning blant annet innen temaene sosialvitenskap, velferd, sosialpolitikk, familiepolitikk, arbeidsmiljø, arbeidsorganisasjon, arbeidsmarked, folkehelsovetenskap, mens VINNOVA gjennom forskning og utvikling skal bidra til at Sverige utvikler et internasjonalt ledende innovasjonssystem som gir holdbar utvikling for næringsliv, samfunn og mennesker.
Det er beregnet at det ved det kommende årsskiftet vil være 700-800 forskningsprosjekt som skal fordeles med FAS og VINNOVA.
Vårt ønske er at det også i en framtidig FoU-struktur bør finnes et sektororgan innen arbeidslivs- og arbeidsmarkedsområde både på bestiller- og finansieringssiden, og på utførersiden med ansvar for alt som har med arbeidsliv å gjøre, sa planleggingssjef Svante Sjøberg i Ralf til Arbeidsmiljø da forslaget om å endre svensk forskning kom på bordet tidligere i år.
Vi advarte mot dette i vårt høringsutkast. Denne oppdelingen gjør meg urolig. I senere tid har ikke minst stress-forskningen gitt oss innsikt om det nære samarbeidet mellom helse og arbeidsorganisasjon. Å splitte ressursene til denne forskningen kan få negative kunnskapseffekter, mente Inger Ohlsson, Arbetslivsinstitutets leder.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?