Prosedyrer ved strøm­skader

I Norge finnes det ikke nasjonale retningslinjer for hvordan personer med strømskader skal akuttbehandles og følges opp. Erfaringer viser stor forskjellsbehandling i møte med helsevesenet.

Tekst: Anne-Lise Aakervik (2008)

 

I Norge finnes det ikke nasjonale retningslinjer for hvordan personer med strømskader skal akuttbehandles og følges opp. Erfaringer viser stor forskjellsbehandling i møte med helsevesenet.  

For to montører som er utsatt for omtrent samme eksponering kan for eksempel en bli sendt hjem uten noen form for beskjed/oppfølging, mens den andre kan bli lagt inn til observasjon. Akutte brannskader og hjerterytmeforstyrrelser er blant de vanligste kortidsskadene. Nå viser det seg at mange får senskader i form av muskel/skjelettlidelser, nerveskader og psykiske ettervirkninger. Ved Trondheim Energi Nett (TEN) har flere opplevd at legevakt og sentralen ved Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral (AMK) ved St. Olavs Hospital, har gitt ulike råd og behandling ved ulykker. Ved et tilfelle fikk vedkommende beskjed om å kjøre til fastlegen sin, forteller Rolf Andresen, HMS-leder ved TEN. Hva om vedkommende hadde fått hjertestans? Disse erfaringene fikk TEN til å starte jobben med å koordinere og lage like prosedyrer ved strømgjennomgang. Dette gjorde de i samarbeid med Bygghelsetjenesten Midt-Norge. - Vi vet at det er en betydelig underrapportering av strømulykker. Det er viktig å få registrert alle ulykker for å kunne avdekke senskader, sier bedriftslege Torkel Mohn. Det er ca 40.000 elektrikere i Norge, likevel innrapporteres svært få ulykker, ca 200 i året. Andre undersøkelser viser et langt høyere tall, bortimot 3.000. Det vitner om en kraftig underrapportering som det bør gjøres noe med. - Arbeidet startet våren 2006, og våre undersøkelser viste at det den gang ikke fantes noen felles retningslinjer for hva som er rett håndtering ved strømulykker.

Eget ulykkeskort Et resultat av prosjektet er en sikkerhetsfolder på størrelse med et kredittkort. Denne går alle elektrikerne ved Trondheim Energi med. Her står enkle prosedyrer for hva som skal gjøres om en person utsettes for strømgjennomgang. Det viktigste er å ringe 113. Sammen med Arbeidsmedisinsk senter har bedriftshelsetjenesten også jobbet for at legevakten og AMK ved St Olavs Hospital skal følge de samme prosedyrene, og dermed sikre at alle får lik behandling. - De som har fått høyspent gjennom seg, skal legges inn. Det skjer også i dag. De som har fått lavspenning gjennom seg, skal sjekkes av lege i løpet av noen dager etter ulykken. Unntaket er hvis strømgjennomgangen har vart i mer enn tre sekunder, da skal de umiddelbart til lege. Det er nemlig innenfor det første døgnet (av og til timene) at man kan få rytmeendringer og i verste fall hjertestans, sier Mohn.- I tillegg har vi laget et skjema som skal fylles ut ved strømulykker. Det bidrar til å skille mellom alvorlige og mindre alvorlige ulykker. Videre gis det råd om hvilke prøver legen bør ta av pasienten som en oppfølging, som tips til fastlegen.Vi er blitt flinkere til å bruke verneutstyr, samtidig som tidspresset har økt. Derfor er det viktig å prioritere sikkerhet, sier montørformann Kjell Amundsen.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen