Tekst: Turid Børtnes (2008)
Plikten til å ha bedriftshelsetjeneste i bransjer med risikoutsatt arbeid er nå foreslått utvidet med hele sju nye bransjer. Dessuten vil myndighetene også innføre en godkjenningsordning for BHT.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt ut på høring et forslag om å utvide listen over hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg en bedriftshelsetjeneste og et forslag om en obligatorisk godkjenningsordning. Høringsfristen er satt til 25. juni i år.
Sju nye bransjer De sju nye bransjene som er foreslått, er helse- og sosialsektoren, undervisningsbransjen, fiskeoppdrett og klekkerier, gjenvinning, vakttjenesten, frisørbransjen og kraft- og vannforsyning. Det innebærer at de ansatte innen disse bransjene alltid skal være knyttet til en BHT-ordning. De bransjene som allerede er omfattet av forskriften om BHT skal fortsatt være det. I følge departementets høringsbrev omfatter de nye bransjene langt over 600.000 arbeidstakere, men av dem er det bare vel 110.000 som mangler en BHT-ordning i dag. Derfor er det beregnet at forslaget vil gi et behov på 200 til 300 nye årsverk i bedriftshelsetjenesten, fordelt på sju forskjellige yrkesgrupper. Ordningen vil koste rundt 130 millioner kroner for de berørte arbeidsgiverne.
Godkjenningsordning - Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å gi bedriftshelsetjenesten et faglig løft og sikre kvalitet i ordningen, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i en pressemelding. For å oppnå det nødvendige faglige løftet, vil også myndighetene prioritere sterkere tilsyn med og veiledning i virksomhetenes bruk av BHT gjennom å foreslå tydeligere krav til arbeidsgivers bruk av tjenestene. På den måten vil bedriftshelsetjenesten bli et bedre virkemiddel for et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Den obligatoriske godkjenningsordningen som er foreslått, skal baseres på kompetanse, volum på tjenesten og kvalitetssikring for å sikre BHTs faglighet. De useriøse ordningene vil få dårligere kår og det vil bli enklere for Arbeidstilsynet å samarbeide med virksomheter og få til forbedringer når virksomhetene har tilgang til bedre arbeidsmiljøfaglig kompetanse. Departementet har ikke tatt standpunkt til hvilken instans som bør være godkjenningsorgan ut over at ulike ordninger er skissert. Høringsinstansene inviteres til å komme med sine synspunkter på dette. Det er foreslått at godkjenning gis for en periode på fem år.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?