Pensjonsreform med økt valgfrihet

Den kommende pensjons­­reformen vil gjøre at flere vil stå i jobb lenger. Det viser en undersøkelse som NAV har foretatt.

Tekst:  Grethe Ettung (2008)

Den kommende pensjons­­reformen vil gjøre at flere vil stå i jobb lenger. Det viser en undersøkelse som NAV har foretatt.

Fleksibel pensjonsalder, levealderjustering og mulighet til å kunne jobbe ubegrenset ved siden av pensjonen uten at det medfører lavere pensjons­utbetaling, skal bidra til å øke arbeids­innsatsen og heve av­gangsalderen. 1484 sysselsatte i alderen 45-66 år og 2.166 mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i alderen 62-66 år, har svart på NAVs spørsmål om pensjoneringstidspunkt under gammel og ny folketrygd.

Avkorting I pensjonsreformen er det lagt opp til fleksibel pensjonsalder med en nedre aldersgrense på 62 år. Tidlig pensjonering vil imidlertid gi en avkorting i pensjonen. En av tre sier de vil velge å jobbe lenger enn opprinnelig planlagt, dersom det hindrer avkorting. I det nye pensjonssystemet vil det også bli innført en levealderjustering av pensjonene. Opptjent pensjon skal fordeles over det antall år man forventes å motta pensjon. Når levealderen går opp, må derfor den opptjente pensjonskapitalen fordeles over flere år. Dersom en ikke ønsker en reduksjon i den årlige utbetalingen, kan man unngå det ved å stå lenger i arbeid. Hvis den forventede levealderen for en 67-åring øker med ett år, må vedkommende jobbe om lag 8 måneder lenger for å få utbetalt samme årlige pensjon. Dersom forventet levealder øker med ett år og den årlige pensjonen reduseres med 5 prosent som følge av dette, svarte sju av ti at de ville valgt å stå noe lenger i jobb. 26 prosent svarte at de ville gått av på planlagt tidspunkt og akseptert et kutt i den årlige pensjonen på rundt fem prosent.

Jobb og pensjon Innbakt i pensjonsreformen ligger det også insentiv til høyere deltakelse i arbeidslivet etter pensjonering, ved at man kan jobbe så mye man ønsker uten å få avkorting i pensjonen slik som i dagens pensjonssystem. Andelen arbeidstakere som mener det er sannsynlig at de vil jobbe ved siden av pensjonen, øker fra 30 til nærmere 60 prosent dersom de får beholde hele pensjonen ved siden av arbeidsinntekten. 20 prosent av AFP-mottakerne oppgir i spørreundersøkelsen at de jobber eller har jobbet ved siden av pensjonen, mens over halvparten mener at de sannsynligvis ville vært i arbeid dersom det ikke hadde medført kutt i pensjonsutbetalingen.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen