Tekst: Grethe Ettung (2010)
Forskere ved University of Georgia i USA, plasserte 20 ikke-røykere i alderen 21-30 år på uteserveringene tilknyttet en bar og en restaurant. De oppholdt seg der i seks timer. En kontrollgruppe ble plassert i et røkfritt miljø utenfor et bibliotek, melder Du & jobbet. Resultatet viste at gruppen som ble plassert utenfor baren, hadde i gjennomsnitt en økning på 162 prosent innhold av kotinin, mens gruppen utenfor restauranten hadde en økning på 102 prosent. (Kotinin er et stoff som bryter ned nikotin, og er en kjent indikator på at man har innåndet tobakksrøyk.) Gruppen som befant seg utenfor biblioteket hadde kun en økning på 16 prosent. De som jobber i restaurant- og barmiljøer befinner seg vanligvis på jobben i minst seks timer. Det betyr at svært mange utsettes for passiv røyking. I Sverige har Hotell- och restaurangfackets leder Ella Niia og medlemmene i Svensk Nätverk för Tobaksprevention foreslått at røykeforbudet utvides til å omfatte utendørsmiljøet. Ifølge en undersøkelse er 73 prosent av svenskene positive til å innføre røykfrie uteserveringer.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?