Tekst: Turid Børtnes (2007) EU-domstolen har nå slått fast at en øvre aldersgrense for arbeidstakere fastsatt i kollektive avtaler, er akseptabel.
Avgjørelsen falt i forbindelse med en sak anlagt av en spansk arbeidstaker som ikke fikk jobbe i tekstilbedriften der han var ansatt etter at han hadde fylt 65 år, skriver seniorpolitikk.no. Spanjolen mente at han ble utsatt for aldersdiskriminering, men nå har EU-domstolen avgjort at slik er det ikke. Domstolen kom til at tvungen pensjonsalder kan aksepteres der det foreligger et saklig formål og en slik pensjonering kan anses som hensiktsmessig og nødvendig. I dette tilfellet ble en øvre pensjonsalder på 65 år innført i Spania i 1980 for å gi unge arbeidssøkere mulighet til å få jobb i en tid med høy arbeidsledighet. Videre viste domstolen til at det enkelte lands myndighet sammen med arbeidslivets parter har stor frihet til selv å velge nødvendige tiltak. I Norge vil denne avgjørelsen kunne få betydning i en sak i Stavanger der en arbeidstaker stevnet Statoil for å få fortsette i jobben etter 67 år, som er selskapets egen øvre aldersgrense. Etter at arbeidstakeren fikk medhold i tingretten, er saken anket av Statoil, men ankebehandlingen er utsatt i påvente av denne EU-dommen.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?