- Overtidsvedtak mot bedre vitende

- Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har gjort et vedtak mot bedre vitende når de har åpnet for mer overtid. De velger å se bort fra all fagkompetanse og alle advarsler mot å øke rammene for overtiden, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes.
Tekst:  Turid Børtnes (2003)
- Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har gjort et vedtak mot bedre vitende når de har åpnet for mer overtid. De velger å se bort fra all fagkompetanse og alle advarsler mot å øke rammene for overtiden, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes.
Stortingets flertall har vedtatt å øke overtidsrammene fra 200 til 400 timer pr år. Forutsetningen er at arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om dette. Det samme gjelder bestemmelsen om samlet daglig overtid, som nå kan utvides til 16 timer etter avtale med tillitsvalgte. Videre er de tidligere rammene for tillatt overtid i en uke og i fire sammenhengende uker opphevet. I stedet skal ikke samlet ukentlig arbeidstid regnet som gjennomsnittstid i løpet av en periode på fire måneder overstige 48 timer. - Presset vil øke - Disse bestemmelsene åpner for dramatiske muligheter for arbeidsgiver for å tilpasse arbeidstiden helt etter eget behov. Selv om de fleste arbeidsgivere opptrer ryddig, har vi mange eksempler på det motsatte. Mange arbeidstakere klarer heller ikke å si fra at nå er det nok, og heretter kan de lett bli satt under enda sterkere press. - Det var en merkelig Stortingsdebatt(debattdl). Vi fikk ingen gode argumenter for at det er nødvendig å åpne for mer overtid enn det vi har ut over at dette vil øke fleksibiliteten i arbeidslivet og skape flere arbeidsplasser. Det viser en total mangel på matematisk sans, det er det motsatte som vil være tilfelle. Debatten bar preg av en ideologi hvor fleksibilitet regnes som langt viktigere enn arbeidstakernes beste. Sterke protester Sundnes er særlig forferdet over at stortingsflertallet fullstendig har valgt å se bort fra alle advarsler fra fagkompetanse på området, slik som Arbeidstilsynet som har vært svært kritiske til å legge forholdene til rette for mer overtidsjobbing. LO er ikke alene om å protestere mot utvidet adgang til overtid, det er kommet inn svært mange innsigelser mot forslaget i løpet av høringen, særlig fra arbeidstakersiden. Mulighet for mer overtid vil øke presset i et på forhånd tøft arbeidsliv og virke ekskluderende på dem som ikke klarer lange arbeidsdager, mener de som har gått i mot. Dette vil også være i strid med avtalen om det inkluderende arbeidsliv og føre til dårligere helse for mange av arbeidstakerne og færre personer i jobb. Tilhengerne viser til at de aller fleste søknader om dispensasjon for overtid utover 200 timer blir innvilget. Bakgrunnen for endringene er først og fremst et ønske om å øke fleksibiliteten i arbeidslivet og lette konkurransen om oppdrag som medfører arbeidstopper.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen