Opplands-resept for økt sysselsetting

Sammen med NAV Oppland lanserer nå Oppland fylkeskommune en egen resept for å hjelpe folk som faller utenfor arbeidslivet. Metoden baserer seg på et pilotprosjekt som har lykkes i tre av fire tilfelle.

Tekst: Mette Harstad (2007)

 

Sammen med NAV Oppland lanserer nå Oppland fylkeskommune en egen resept for å hjelpe folk som faller utenfor arbeidslivet. Metoden baserer seg på et pilotprosjekt som har lykkes i tre av fire tilfelle.  

  • Vi jobber i partnerskap med de ansatte i NAV og bruker utdanning som et middel til å få folk i arbeid, sier fylkesordfører Audun Tron. Selv om den offisielle arbeidsløsheten er i underkant av to prosent, er det nær 30.000 mennesker i arbeidsfør alder som er ute av arbeidslivet. - Mange faller, av ulike årsaker, ut av arbeidslivet, og vi ønsker å gjøre noe med denne utviklingen. Blant annet har vi gjennomført et prøveprosjekt som danner grunnlaget for et nært samarbeid med NAV, opplyser Tron og viser til at dette har omfattet de tre regionene Nord- og Midt-Gudbrandsdal, Sør-Østerdal og Glomdal. Nå skal dette videreføres til hele Oppland.

Gratis skoleplasser Tron viser til at fylkeskommunen stiller gratis studieplasser til disposisjon for ­prosjektet som har fått navnet SAVIS (samordning av virkemidler i sysselsettingspolitikken). Det skal danne grunn­laget for videre arbeid med folk som faller utenfor arbeidslivet. - I samarbeidet med NAV fokuserer vi på rehabilitering/helse, arbeidstrening og kompetanseheving. I dette arbeidet er vi helt enestående i landet med tilbudet om gratis studieplasser til folk i trygdekøen, understreker fylkesordføreren.

To fylker involvert Ideen om pedagogikken bak SAVIS er ­klekket ut av prosjektleder Odd Tangen som har ledet arbeidet hittil. Nå har NAV satt av et halvt årsverk til å føre denne metoden videre, og fylkeskommunen har ansatt en veileder i hver region. - Samtidig har vi gått på tvers av fylkesgrensene og involvert parter i både Hedmark og Oppland som stiller studieplasser til disposisjon. I Oppland dreier det seg om 60 slike plasser, mens Hedmark stiller med 10. I hele prosjektet har vi stort sett brukt de ressursene vi har til rådighet og satt mer fokus på å motivere målgruppen som blant annet består av fremmedspråklige, langtidsledige, ungdom, personer som er rammet av masseoppsigelser og enslige forsørgere, opplyser Tangen.

Har lykkes godt Og prosjektet har lyktes godt og gitt tre av fire arbeid over en fire års periode, der det har vært fokusert på avklaring, motivasjon og samarbeid med ulike skoler i de to fylkene. - I alt 500 personer har vært inne i prosjektet. Deltakerne har vært fra 25 til 55 år, og mange har tatt høyere utdanning. Det viser seg at folk mestrer å sette seg høye mål, bare de blir motivert for det, understreker Tangen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen