Tekst: Turid Børtnes (2005) Arbeidsinnvandringen fra de nye EU-landene til Norge fortsetter å øke. I 2004 ble det innvilget ca. 20.500 arbeidstillatelser til personer fra nye EU-land etter EØS-reglene. Det er nesten 40 prosent flere enn foregående år. I første kvartal i år var økningen på hele 46 prosent i forhold til samme periode i fjor.
Fortsatt er det slik at Norge er det land i Norden som innvilger flest arbeidstillatelser. Norge alene står for rundt 60 prosent av EØS-tillatelsene med Sverige på annen plass.
Bygg og anlegg Polen har beholdt sin stilling som det dominerende landet når det gjelder arbeidskraft fra nye EU-land. 65 prosent av arbeidskraften hittil i år er fra Polen, det er omtrent som i fjor. Litauen står for 24 prosent, deretter kommer Latvia, viser ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Grunnen til den store interessen for Norge blant arbeidssøkere fra EU-land i Øst-Europa er den høye aktiviteten innen bygg- og anleggsbransjen, mener UDI. Det er i stor grad her vi finner mange av arbeidstakerne fra de nye EU-landene. Tidligere dominerte arbeidsforhold av kortere varighet, såkalt sesongarbeid. Selv om sesongtillatelsene nesten er forsvunnet etter EU-utvidelsen, regner UDI med at den største delen av arbeidstillatelsene fortsatt gjelder sesongarbeid. Kanskje så høyt som 70 til 80 prosent, siden de fleste har en varighet på inntil tre måneder.
Sosial dumping Det er verd å merke seg at statistikken fra UDI omfatter personer som kommer til Norge for å ta arbeid i norske bedrifter. Noe annet er såkalt tjenesteinnvandring, som er utenlandsk registrerte bedrifter som lar egne ansatte ta oppdrag i andre land. Det er i den siste kategorien man ofte finner sosial dumping ved at disse arbeidstakerne leies ut til luselønn til norske arbeidsplasser. Disse arbeidstakerne samt de som driver som enkeltmannsforetak er ikke beskyttet av norsk arbeidsmiljøregelverk. Flere fagforeninger har tatt til orde for at det må gjøres noe for å stoppe den sosiale dumpingen, blant annet ved allmenngjøre norske lønns- og arbeidsvilkår slik at de også gjelder for utenlandsk arbeidskraft. Arbeidsmiljø nr. 4 - 2005
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?