Tekst: Grethe Ettung (2009)
NAV-reformen er inne i en krevende periode. Ny rapport viser likevel at de NAV-ansatte støtter reformen.
20 pilotkontorer som startet opp 2. oktober 2006, og et tilsvarende utvalg NAV-kontorer, som startet opp høsten 2007, er med i undersøkelsen. To av tre ansatte har fått nye arbeidsoppgaver etter etablering av NAV-kontor, mens bare en av to i noen grad har fått tilstrekkelig opplæring, viser rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Likevel mener forskningsleder Tone Alm Andreassen ved AFI at NAV er på god vei mot èn dør. Selve poenget med NAV-reformen var at folk skulle ha én dør å gå gjennom og én saksbehandler å forholde seg til. Undersøkelsen viser at egenlæring og læring av kolleger i eget kontor er den mest nyttige formen for opplæring, og er det de fleste har fått. Fire av fem opplever å ha fått økt arbeidsbelastning som følge av NAV-reformen, dette gjelder både ledere og vanlige medarbeidere. Halvparten av de ansatte mener at økt sykefravær og turnover er en følge av NAV-reformen.
Det er pilotkontorene som ser størst gevinst av reformen. Selv om reformprosessen tar tid, går den i riktig retning. Til tross for stor arbeidsbelastning er svært mange av medarbeiderne i NAV-kontorene helt eller delvis enige i at reformen vil gi et bedre tilbud til brukerne når den er i havn. Et flertall av medarbeiderne, både ved pilotkontorene og de nye kontorene, mener at NAV-reformen gjør det enklere å finne gode løsninger for brukerne. Medarbeiderne i pilotkontorene er mest positive. - Medarbeiderne støtter reformen, uansett etatsbakgrunn, sier Alm Andreassen. Hva som gjør at noen kontorer sliter, mens det går bra i andre, har i hovedsak med størrelse å gjøre og opplæring til å mestre nye oppgaver. Pilotrapporten fra 2007 viser at store kontor strever mer i oppstarten enn små kontor. Den viser også at de ansatte ved de små kontorene har vært mer involverte i etableringen av kontorene.
Opprettelsen av egne forvaltningsenheter som beregner stønader og ytelser, har så langt ikke frigjort ressurser i NAV-kontorene. I og med at forvaltningsenhetene også er under etablering, kan det bety at dette er et overgangsproblem. Målet med enhetene er å frigjøre lokalkontorene slik at de får mer tid til veiledning og oppfølging av brukerne. For å trygge gjennomføringen av NAV-reformen utsettes iverksettingen av den nye stønadsordningen "arbeidsavklaringspenger", som opprinnelig var planlagt gjennomført fra 1. oktober 2009, melder Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at nå skal alle krefter settes inn på å sikre dagpenger for de arbeidsledige. Regjeringen skal legge fram en sak om NAV-reformen for Stortinget i løpet av mars. Her vil regjeringen gi en bred gjennomgang av etaten og komme med eventuelle nye tiltak.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?