Nytt om forskning

Det gjøres stadig nye funn i Sjøforsvarets Prosjekt HMS Sjø, som ble iverksatt på bakgrunn av misdannelser og dødfødsler blant barna til personer som har tjenestegjort om bord på KNM Kvikk.

Tekst: Vemund Jensen (2006)

Kvikk bare toppen av isfjellet For første gang er det påvist en høyere risiko for redusert fertilitet og medfødte misdannelser ved arbeid nær antenner og radarer. Det er professor Bente Moen ved Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen som kommer med de oppsiktsvekkende resultatene. Funnene er gjort i forbindelse med Sjøforsvarets Prosjekt HMS Sjø. Analysene viser at folk som arbeider nær radar og radioantenner, ikke bare har høy risiko for å få barn med misdannelser. Risikoen for dødfødsler og problemer med å få barn er også uventet høy. Og de får flere jenter enn gutter. Over 11.000 militære menn har gitt forskerne informasjon. De har til sammen fått 19.000 barn. De som har vært svært mye nær radar og radioantenner, har tre ganger økt risiko for å få barn med medfødte skader.

Sykefravær og IA Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har vurdert utviklingen av sykefraværet etter IA-avtalens inngåelse. De har fulgt i overkant av 13.300 personer i perioden 1992 til 2004. Sykmeldingstilfellene for ansatte i IA-bedrifter var gjennomsnittlig kortere enn for ansatte i bedrifter uten avtale. Nivået for uførepensjonering var også vesentlig lavere. Antall nye sykmeldingstilfeller har økt for personer i både IA-bedrifter og bedrifter uten avtale. Det har imidlertid vært sterkest økning for IA-personene. - At sykmeldingstilfellene er økt samtidig som at antall sykefraværsdager og gjennomsnittlig lengde per fravær er blitt redusert, og antallet uførepensjoner har holdt seg lavt for ansatte i IA-bedrifter, er en utvikling som kan ha sammenheng med inkluderende arbeidsmiljø i bedriftene, sier STAMI-forsker Knut Skyberg til instituttets hjemmeside.

Enklere å kombinere barn og karriere Forskere ved Universitetet i Oslo og University of California i Berkeley har fulgt 100.000 arbeidstakere i NHO-bedrifter fra 1980 til 1997.Undersøkelsen viser at en kvinne med tre barn hadde 69,1 prosent av lønnen til en mann med tre barn i 1980. I 1997 var andelen økt til 78,9 prosent. For en kvinne med to barn økte lønnen fra 72,8 prosent til 80,1 prosent av menns lønn. Sosiologen Geir Høgsnes peker på flere grunner til at kvinner taper mindre enn tidligere på å få barn. - Ordningene for fødselspermisjon og sykepenger er blitt betydelig utvidet. Samtidig er arbeidsgivere blitt mer bevisst på å legge forholdene til rette for mødre. Mange er også opptatt av å unngå diskriminering av jobbende mødre, sier han til Forbruker.no. Han forteller at forskjellene ikke lenger er så store for sammenliknbare stillinger. - Det kvinnene taper på i dag, er at de i mindre grad blir forfremmet og dermed får færre lønnstillegg enn sine mannlige kolleger.

Søvnløshet dobler risikoen for å bli ufør Kronisk søvnløshet blir ikke brukt som diagnose for uførepensjon. Men en ny studie viser at søvnløshet i seg selv dobler risikoen for å bli arbeidsufør. Oppdagelsen ble gjort da forskere fra Institutt for klinisk psykologi og HEMIL-senteret i Bergen koplet den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-2) med offentlige register over sykefravær og uføretrygding. Omkring ti prosent av deltakerne i undersøkelsen hadde søvnproblemer. Disse ble fulgt i løpet av fire år, og det viste seg at de hadde nesten fire ganger så stor risiko for å bli uføre sammenlignet med dem uten søvnproblemer. Ingen av dem hadde andre problemer som kunne forklare søvnløsheten. - Kronisk søvnløshet i seg selv førte faktisk til en fordobling av risikoen. Årsakene til at relativt unge, friske mennesker ender opp med å bli permanent uføre, er fremdeles et mysterium som vi vil undersøke nærmere, sier stipendiat Børge Sivertsen til universitetstidsskriftet På Høyden.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen