Tekst: Grethe Ettung (2006) I dag er 75 prosent av kvinnene i Norge i jobb, men blir de skadet i yrket sitt får de ingen yrkesskadeerstatning.
I 1935 laget norske myndigheter ei liste over hvilke sykdommer som skulle godkjennes som yrkesskader. Datidens industriarbeider ble brukt som mal. I dag er 75 prosent av kvinnene i Norge i jobb, men blir de skadet i yrket sitt får de ikke godkjent yrkesskaden. Sykdommene de får, står nemlig ikke oppført på den 72 år gamle lista som viser hvilke sykdommer som godkjennes som yrkesskader.
Belastningslidelser Det er nesten bare menn som blir innvilget yrkesskadetrygd, melder NRK. Det er kanskje ikke så merkelig i og med at utgangspunktet for dagens yrkesskadeordninger er arbeidsulykker samt sykdommer som skyldes forgiftning, kjemisk påvirkning, støy og strålingsenergi. Belastningslidelser regnes foreløpig ikke som yrkesskade. Det er viktig å få satt kvinner og belastningslidelser på kartet i denne sammenheng. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) setter fokus på muskelskjelettlidelser. Plager i muskler og skjelett, som nakke- og skuldersmerter er den vanligste diagnosegruppen ved sykefravær og uføretrygding. Det gjelder både for kvinner og menn, men kvinner er mest utsatt.
Tilpasses dagens arbeidsliv Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen ser ikke bort ifra at også enkelte belastningslidelser skal tas inn på listen over yrkessykdommer. - Det er viktig å se på hvilke diagnoser som gir yrkesskadeerstatning. Vi vil tilpasse lista til dagens arbeidsliv, sier Hanssen til NRK. Personer som rammes av yrkesskade har, etter dagens regelverk, rett til erstatning både fra Folketrygden og fra den private yrkesskadeforsikringen som alle arbeidsgivere er pliktige til å tegne for sine ansatte. Dette er et komplisert system hvor den enkelte kan oppleve å få erstatning etter en av ordningene, men avslag i den andre. Regjeringen ønsker derfor å erstatte de to eksisterende ordningene med én ny ordning.
Høringsfrist er mars 2007, og det nye lovforslaget skal legges fram for regjeringen til høsten.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?