Tekst: Turid Børtnes (2007)
En ny lov om skipssikkerhet, som trer i kraft 1. juli i år, flytter hovedansvaret for sikkerheten om bord fra skipsføreren til rederiet.
Skipssikkerhetsloven er en av de mest omfattende lovreformene i maritim sektor på mange år. Loven er en oppdatering av et lovverk som er mer enn 100 år gammelt. Den viktigste endringen er at det blir rederiet som heretter får hovedansvaret for sikkerhet og miljø om bord. Det vil innebære at enkeltpersoner i rederiet og rederiet som foretak vil være dem som kan stilles til ansvar og eventuelt straffes ved overtredelse av loven. Tidligere har dette ansvaret ligget hos skipsføreren, og det har vist seg vanskelig å stille rederiene til ansvar ved alvorlige ulykker og forlis. Nå får rederier, i likhet med virksomheter i land, også krav om å lage kvalitetssikringssystemer for rederivirksomheten inklusive alle skip. Det omfatter planer, instrukser og sjekklister for viktige operasjoner om bord, slik som beredskap, vedlikehold, bemanning, opplæring og miljøvern. Hensikten er å utvikle en god og systematisk sikkerhetskultur i alle ledd.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?