Tekst: Turid Børtnes (2005)
- Regjeringens mål er å få flest mulig i arbeid, men samtidig må vi sørge for at de som er i jobb unngår sykdom, skade eller utstøting som følge av mangler i arbeidslivet.
Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Jan-Erik Støstad var innom en del dilemmaer og konflikter da han snakket om ny regjering og ny giv i arbeidslivet på Norges forskningsråds konferanse om arbeidsliv i høst.
IA-avtalen forlenges Støstad ville ikke gå med på at grunnlaget for konkurransedyktige norske arbeidsplasser rives vekk som en følge av ambisjonen om en høy arbeidsmiljøstandard. Dersom effektivitets- og lønnsomhetskrav fører til mer sykdom og økt risiko for uførhet, er det uansett samfunnet som må bære kostnadene. - Det er i situasjoner der det er slike motsetninger at forskningen skal sørge for at det finnes gode kunnskapsbaser når vernehensyn, verdiskapning og samfunnshensyn skal veies i utformingen av arbeidslivspolitikken. Regjeringen har gjort det klart at avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) forlenges. De skal nå diskutere med partene på hvilken måte dette skal skje og hvilket innhold avtalen skal få i forbindelse med videreføringen. Målet er at avtalen skal fortsette i samme gode spor som den nå er kommet inn i.
Sterkere sikkerhetsnett Regjeringens nye kurs vil bli synlig ved at de offentlige sikkerhetsnettene styrkes. Blant annet skal svekkelsene i arbeidstakernes vern, slik som innstramninger i dagpengeordningen, reverseres. En høyt prioritert oppgave er å gi flere ledige mulighet til å komme tilbake til aktivt arbeid. Arbeidet med den nye arbeids- og velferdsetaten (NAV) skal målrette arbeidsmarkedstjenestene mot den enkelte bruker og særlig ha fokus på å inkludere grupper som har problemer på arbeidsmarkedet.
Integrering Integrering av innvandrere i arbeidslivet er en viktig oppgave, fortsatt er ledigheten omtrent tre ganger så høy blant innvandrere som i hele befolkningen. Samfunnet står overfor store utfordringer når det gjelder å ivareta den delen av arbeidskraften som ikke er tilpasset det moderne arbeidslivets forventninger til produktivitet og effektivitet. Det gjelder blant annet funksjonshemmede, syke og eldre arbeidstakere. Ufrivilling utstøting er også en stor risikofaktor når virksomheter omorganiseres. Arbeidsmiljø nr. 8-2005
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?