Norman freder sykelønna inntil videre

Tekst: Turid Børtnes (2002)

Det er bedriftene selv som kan komme til å svi på pungen hvis arbeidet med avtalen om det inkluderende arbeidsliv ikke blir vellykket. Kanskje myndighetene bør bruke et mer direkte bedriftsøkonomisk språk og overføre regningen for dårlig HMS-arbeid til bedriftene for å få resultater. Men sykelønna skal stå urørt inntil avtalen er evaluert i løpet av 2003.

Dette var hovedbudskapet i statsråd Victor D. Normans tale i forbindelse med overrekkelsen av arbeidsmiljøprisen på Arbeidsmiljøkongressen i Bergen i slutten av september. Arbeids- og administrasjonsministeren forsikret de 700 tilhørerne om at regjeringen støtter helhjertet opp om intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv.

- Sykelønna fredet - Vi har ingen plan B og akter ikke å løpe fra ansvaret. Vi lever opp til avtalen og den forutsetter en evaluering i løpet av 2003. I denne perioden kommer vi ikke til å gjøre noe med sykelønnsordningen og AFP. Tvert i mot vil vi ta alle virkemidler i bruk for å få gode resultater. Men viser det seg at dette ikke går, må vi vurdere andre metoder. Norman la stor vekt på at arbeidet med helse, miljø og sikkerhet må være forankret i toppledelsen i enhver bedrift. - Jeg undres på hvordan dette arbeidet hadde vært organisert dersom det var bedriftene som var ansvarlige for alle kostnader knyttet til HMS. Da ville ganske sikkert alle spørsmål som vedrører disse områdene vært førsteprioritet i styrerommene og hos bedriftsledelsen. Det er mulig vi kommer til å måtte bruke slike virkemidler i dette arbeidet.

- Lovendringer nå Men selv om Norman var villig til å frede sykelønnsordningen for en viss periode, var han ikke like innstilt på å la arbeidsmiljøloven få være i fred. Han viste til arbeidslivslovutvalget som blant annet skal gå gjennom arbeidsmiljøloven og lovverket for statsansatte med tanke på forenklinger og moderniseringer samt tilpasninger til EØS-direktivene. - Det er viktig å hindre utstøtning fra arbeidslivet, men samtidig må ikke lovverket fungere som en sperre for viktige og nødvendige endringer og forenklinger i et komplisert lov- og forskriftsverk. Det er derfor nødvendig å foreta to endringer i arbeidsmiljøloven før arbeidslivslovutvalget er ferdig med sitt arbeid, mente Norman. Den ene er en oppmykning av reglene for overtidsarbeid. Det begrunnet han med at det i dag i stor grad gis dispensasjon for reglene etter søknad, en praksis som tar mye tid. Han mente også at loven får underlige utslag når det er tillatt å arbeide seg nesten i hjel for andre enn hovedarbeidsgiver. Videre må loven ansvarliggjøre arbeidsgiver når det gjelder å forebygge skader. Det må bli arbeidsgivers soleklare plikt å ivareta dette, ikke minst på det psykososiale området som er årsak til stadig mer sykefravær her i landet. Loven må i større grad påpeke arbeidsgiver plikt til å drive systematiske forebyggende arbeid for å hindre sykefravær.