Norge får antidumpingsforskrift

Det er nå foreslått å lage en forskrift for hele landet som skal hindre at utenlandske arbeidstakere i byggebransjen får mye dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.

Tekst: Turid Børtnes (2006)

 

Det er nå foreslått å lage en forskrift for hele landet som skal hindre at utenlandske arbeidstakere i byggebransjen får mye dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere.  

Norge ligger på jumboplass i Norden når det gjelder arbeidsforholdene til utenlandske arbeidstakere. Det viser en fersk rapport FAFO har laget på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det er LO som har bedt om at en ny forskrift om allmenngjøring gjøres gjeldende for hele landet etter at organisasjonen har påvist en rekke grelle eksempler på dårlige arbeidsforhold for utenlandske arbeidstakere. De nåværende bestemmelsene om allmenngjøring av tariffavtaler gjelder byggeplasser i Hordaland, Osloregionen og for enkelte av petroleumsanleggene på land. Det er Tariffnemnda som behandler begjæring om allmenngjøring etter reglene i allmenngjøringsloven.

20 kr timen I dokumentasjonen fra LO pekes det på virksomheter med utenlandske arbeidstakere som opererer med en akseptabel timelønn i de deler av landet der nåværende forskrifter gjelder, men med langt lavere timelønn der de ikke gjelder. På slike steder kan lønnen ligge mellom 20 til 100 kroner per time. I ett tilfelle var arbeiderne innkvartert i en stålcontainer på seks kvadratmeter. Et annet sted måtte de ligge på flatseng på byggeplassen. I et firma opplyste arbeidstakerne at de jobbet 10-15 timers dag sju dager i uka. Dette og andre graverende forhold bekreftes av landsomfattende tilsyn som nylig er gjennomført av Arbeidstilsynet. Der ble det avdekket en rekke alvorlige brudd på regelverket for lønns- og arbeidsvilkår i byggebransjen.

Bortforklaringer... 40 virksomheter, som er spesielt nevnt i begjæringen fra LO og Fellesforbundet om en forskrift for hele landet, er bedt av Tariffnemnda om å gi opplysninger om forholdene og eventuelt korrigere det de mener er uriktig. Litt over halvparten unnlot å svare, noe nemnda tolker som en godtakelse av påstandene. Fra de andre virksomhetene er det kommet en lang rekke bortforklaringer av varierende art. Noen har gått konkurs eller de har sluttet med å formidle utenlandske arbeidstakere. Andre sier de ikke har ressurser til å gå gjennom arbeidskontraktene og atter andre sier at de ikke betaler tarifflønn, men likevel mye mer enn arbeiderne ville fått i Polen. Ett firma mener de ikke er bundet av norske tariffavtaler. Et annet hevder at de ikke har kjennskap til lønnsforholdene hos sin estiske underleverandør. Når det gjelder arbeidstid varierer forklaringene fra påstander om avspasering til at ekstratiden tas ut ved hjemreiser. Mange hevder også at de betaler lønn i henhold til norsk tariff.

Ikke full enighet Tariffnemnda består av fem faste medlemmer, hvorav ett medlem fra LO og ett fra NHO, de tre øvrige er partsnøytrale. Under behandlingen av saken var det ikke full enighet, NHOs medlem mente at det ikke var lagt frem tilstrekkelig dokumentasjon i saken, og at det ikke burde være nødvendig å sette en lavere arbeidstid enn den alminnelige på 40 timer per uke som er fastsatt i arbeidsmiljøloven. Det ble også anført at et slikt allmenngjøringsvedtak vil kunne virke lønnsdrivende for norske bygningsfirmaer som ikke er bundet av overenskomstene. Det fremlagte forslaget til forskrift om allmenngjøring er enklere enn den underliggende tariffavtalen, blant annet er en del bestemmelser ikke tatt med. Forslaget er sendt ut til høring med 6. november 2006 som høringsfrist.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen