Tekst: Morten Dahl (2000)
Norge inntar jumboplass når det gjelder offentlige bidrag til forskning og utvikling (FOU) i næringslivet. Det viser en ny rapport fra den europeiske arbeidsgiverorganisasjonen UNICE.
Ikke bare er norske myndigheter dårlig på å bevilge FOU-midler, men har også dårligere skatteinsentiver enn andre land.
Det er Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som refererer til UNICE-undersøkelsen, som ikke kan være særlig lystig lesning verken for næringslivsforskere eller næringslivsledere. Mens amerikanske myndigheter bidrar med 14,5 prosent av FOU-midlene og EU-systemet med i snitt ni prosent, utgjør andelen i Norge bare fire prosent. Dette fører til at innovasjonene i Norge er svært lav, og lavere enn de fleste land i Europa. I rapporten pekes det blant annet på at Norge må gjøre det lettere å kommersialisere forskningsresultatene fra universiteter og høyskoler. Videre hevdes det at den skattemessige behandlingen av FOU-invsteringer er mindre gunstig i Norge enn i de andre europeiske land og i USA.
Norge kommer også dårlig ut når det gjelder investeringer til IKT (informasjons og kommunikasjonsteknologi), og ligger under EU-gjennomsnittet på dette feltet. Våre nordiske EU-naboer Finland, Sverige og Danmark investerer mer i IKT enn det som gjøres her i landet, viser UNICE-undersøkelsen.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?