Tekst: Turid Børtnes (2006)
Et nordisk møte med representanter fra en lang rekke landbruksorganisasjoner vil starte en offensiv mot ulykker i landbruket. Null dødsulykker i nordisk landbruk innen 2012, lyder visjonen deres.
Møtet, som ble avviklet i Finland, hadde som tema helse og sikkerhet i landbruket. Landbruket fremstår i dag som en av de farligste næringene i Norden. Det høye antallet dødsulykker er alarmerende, det holder seg høyt selv om antall gårdsbruk går ned.
Dyster statistikk Deltakerne tok utgangspunkt i en dyster statistikk. I Danmark alene har det hittil i år vært 17 dødsulykker i næringen, skriver Norges Bondelag. Det er mer enn en dobling sammenlignet med tidligere år. Sverige har også hatt en negativ utvikling med 11 personer drept i år, hvorav tre barn. Norge hadde 16 ulykker med dødelig utgang i 2005, dette er en økning i forhold til tidligere år. Finland har hatt en positiv utvikling de siste årene med avtagende antall dødsulykker, men denne trenden ble brutt i 2005 med 11 omkomne i tilknytning til landbruket. I erklæringen fra møtet blir det pekt på at det avsettes uakseptabelt lite ressurser til forebyggende helse- og sikkerhetsarbeid i landbruket. Det haster derfor med å sette i gang tiltak for å oppnå endringer.
Lag handlingsplaner I felleserklæringen som ble lagt frem, listes det opp en rekke tiltak for å gjøre næringen tryggere. Aller først må det lages nasjonale handlingsplaner mot landbruksulykker. De må involvere alle aktuelle interessenter, slik som myndigheter, landbruksorganisasjoner, universiteter og forskningsinstitutter, private selskap, jord- og skogbrukerne selv og alle andre som jobber innen landbrukssektoren. Det må lages nasjonale ressurs-, informasjons- og koordineringssentre for helse og sikkerhet i landbruket og eksisterende sentre må styrkes. En forebyggende bedriftshelsetjeneste må være tilgjengelig for alle som jobber innen landbrukssektoren. Det etterlyses også bedre og mer pålitelige ulykkesstatistikker og bedre informasjon og utdanning på området, særlig når det gjelder helse, sikkerhet og ledelse. Deltakerne etterlyser mer aktiv støtte fra politikere, regjeringer, myndigheter og organisasjoner og mer finansielle ressurser.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?