Tekst: Grethe Ettung (2011) NAVs arbeidslivssentre får økt kompetanse på seniorpolitikk.
Senter for seniorpolitikk (SSP) og Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) forplikter seg i en ny avtale om et samarbeid som skal sikre at IA-virksomhetene og partene i arbeidslivet får gode tjenester. Avtalen ble nylig skrevet under av NAV-direktør Joakim Lystad og SSP-direktør Kari Østerud, melder SSP.
Skal synliggjøre de eldres ressurser - NAVs arbeidslivsentre er en viktig samarbeidspartner for SSP, og det er flott at vi kan få bidra til å videreutvikle arbeidslivsentrenes kompetanse på seniorpolitikk, sier Kari Østerud. SSP er et nasjonalt kompetansesenter som skal stimulere til og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig sektor, og som skal: Synliggjøre eldres ressurser og utviklingsmuligheter i arbeidslivet. Bidra til å utvikle et inkluderende og godt arbeidsmiljø for alle arbeidstakere i virksomhetene. Arbeide for et utvidet samarbeid om seniorpolitikk mellom arbeidslivets organisasjoner og mellom organisasjonene og myndighetene.
Flere i arbeid, færre på trygd Samarbeidsavtalen baseres på NAVs virksomhetsidé, verdier og visjoner, som innebærer at NAV skal bidra til et inkluderende arbeidsliv med flere i arbeid og færre på trygd, høy yrkesdeltagelse og god utnyttelse av arbeidskraften. NAV skal yte god service og likeverdige offentlige tjenester tilpasset brukerens forutsetninger og behov.
Kompetanseutvikling SSP skal i samarbeid med NAV tilby tiltak for kompetanseutvikling innen delmål 3 og seniorpolitikk til arbeidslivssentrene. I fellesskap skal SSP og NAV også arrangere årlige nettverkskonferanser for ressurspersoner innen det seniorpolitiske området i NAV.
Avtale for tre år Den nye samarbeidsavtalen følger IA-avtalen og varer ut 2013, og utgangspunktet er arbeidet med å realisere delmål 3: Yrkesaktiviteten etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Det er også en målsetting at flere eldre arbeidstakere skal kunne komme inn i arbeidslivet, at flere vil fortsette lenger i arbeid og å hindre utstøting fra arbeidslivet.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?