Tekst: Turid Børtnes (2006) Den danske Arbejdsskadestyrelsen har bestemt seg for å anerkjenne belastningsskader forårsaket av datamus som arbeidsskade i helt spesielle tilfeller. Det dreier seg om tre konkrete tilfeller der intensiv bruk av datamus gjennom mange år har medført belastningsskader.
Dette er en stor seier for dansk fagbevegelse, særlig dansk Handel og kontor, som gjennom mange år har kjempet for at belastningsskader forårsaket av databruk skal kunne anerkjennes som arbeidsskade.
Intensivt arbeid Tidligere har to danske medisinske utredninger avvist at det foreligger en generell sammenheng mellom museskader, det vil si belastningsskader i håndledd, armer, skuldre og nakke, og arbeid med datamus. Disse rapportene konkluderer med at det i eksisterende litteratur på området ikke er funnet tilstrekkelig medisinsk sammenheng mellom arbeid med mus og slike sykdommer. I de tre ovennevnte enkelttilfellene er det snakk om vedvarende, intensivt arbeid med datamus gjennom en årrekke. De tre som er rammet har arbeidet fra 10 til 20 år med blant annet tegnearbeid med høye krav til presisjon som krever mange klikk med musa i minuttet. De har også hatt usedvanlig lange arbeidsuker, en av dem har gjennom mange år arbeidet 60 timer i uken. Det danske Ervervssygdomsudvalget har diskutert de to medisinske utredningene, og kommet til at i helt spesielle tilfeller vil slike skader kunne anerkjennes som arbeidsskader etter en konkret vurdering i utvalget. Det er det som har skjedd i de tre sykdomstilfellene som nå er godkjent.
Mange rammet En norsk undersøkelse gjort på oppdrag fra Kontor- og Datateknisk Landsforening viste at fire av ti ansatte i små og mellomstore bedrifter har "musearm" eller "datanakke". Databrukere anbefales å bruke tastaturet i stedet for musa når det er mulig, variere arbeidsstilling og gjerne bruke et par forskjellige typer mus, bruke begge hendene, ta pauser og strekke ut muskulaturen, sørge for at skjermen er plassert riktig, sjekke synet og bruke briller ved behov.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?