Misdannelser under lupe

I løpet av de siste 20 årene er det blitt født langt flere barn med misdannelser i Grenlandsområdet og i Rana enn i landet for øvrig.

Tekst: Turid Børtnes (2001)

I løpet av de siste 20 årene er det blitt født langt flere barn med misdannelser i Grenlandsområdet og i Rana enn i landet for øvrig. Nå vil forskere forsøke å finne årsakene, om det for eksempel kan være noen sammenheng mellom tungindustrien i området og medfødte deformiteter.

Til sammen 23 barn er født med såkalte reduksjonsdeformiteter, det vil si hel eller delvis mangel på en eller flere lemmer, i de to distriktene i perioden 1979 til 1998. Undersøkelsen, som ble satt i gang i høst, vil omfatte disse barna og i tillegg 300 personer fra samme område som skal delta som kontrollgruppe, opplyser overlege Halfrid Waage ved yrkesmedisinsk avdeling på Telemark sentralsykehus. Waage er prosjektleder for undersøkelsen.

 

Tungindustri

Andelen barn født med misdannelser er dobbelt så stor i Grenland som i resten av landet. Vi er helt åpne på hva som kan være årsaken, men har noen hypoteser. En av dem er at dette kan skyldes miljøfaktorer på grunn av forurensning fra tungindustrien i området. En annen mulighet, som er underbygget ved andre epidemiologiske undersøkelser, er bruk av visse plantevernmidler.

Halfrid Waage opplyser at eksponering for dioksiner, PCB og giftige metaller, slik som tungmetaller, også vil inngå i prosjektet.

I første omgang har forskerne sendt ut spørreskjemaer til alle deltakerne i undersøkelsen. Senere blir alle med barn som er rammet innkalt til intervju og medisinsk undersøkelse. Det samme gjelder et utvalg fra kontrollgruppen.

 

Kartlegging

Kartleggingen vil bli omfattende, forskerne må skaffe seg oversikt over en lang rekke faktorer som kan belyse hvilke eksponeringer mødrene til de aktuelle barna har vært utsatt for under svangerskapet. Det kan være livsstilsfaktorer slik som røyking, alkohol- og levevaner for øvrig, medikamentbruk, arvelige tilstander og medisinske forhold.

Bosted er vesentlig, blant annet er det en forutsetning at deltakerne har bodd i Grenland og Rana under graviditeten. Andre svært viktige forhold er arbeidssted og eventuelle eksponeringer i jobbsituasjonen.

  • Et av de største problemene i undersøkelsen er tidsaspektet, sier Waage. Det vil ikke være lett for deltakerne å huske hva som skjedde under en graviditet for kanskje 20 år siden, hvilke eksponeringer de ble utsatt for, jobbsituasjon og tilsvarende.

Sosial- og helsedepartementet har bevilget 600.000 kroner til undersøkelsen som Statens institutt for folkehelse er ansvarlig for. Den vil bli gjennomført ved Telemark sentralsjukehus og sykehusene i Rana og Tromsø. Det siste skal foreta genetiske undersøkelser av de aktuelle barna i området. Undersøkelsen er planlagt å være ferdig før jul i år.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen