Tekst: Turid Børtnes (2009)
FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, har vedtatt nye og miljøvennlige regler for opphugging av skip.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og nærings- og handelsminister Sylvia Brustad sier vedtaket er et gjennombrudd for å hindre de store miljøproblemene ved skipsopphugging. Konvensjonen stiller strenge krav til miljø, sikkerhet og arbeidsmiljø. Det var Norge som fikk saken på dagsorden internasjonalt, og det er også Norge som har utarbeidet det meste av konvensjonen. Den stiller blant annet krav til skipet gjennom hele livssyklusen. Med skipet skal det følge en fullstendig innholdsliste over miljøfarlige stoffer. Opphuggingsstedet må være autorisert for å kunne gjøre dette arbeidet på en miljøforsvarlig måte. Og det må være garantier for at opphuggerne kan håndtere alle stoffene som skipet inneholder. Rundt 95 prosent av skipsopphuggingen skjer i Bangladesh, India, Kina og Pakistan. Spesielt Bangladesh har vanskeligheter med å oppfylle de nye kravene, men opphuggingslandene skal være svært motiverte for å klare dette.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?