Tekst: Anne-Lise Aakervik (2006) Med et plask går Jarl Reitan fra SINTEF i vannet. Etter noen sekunder dukker han opp, duppende som en kork i bølgene. Den nye overallen fungerer.
Utfordringer Som en del av prosjektet " Fiskebåten som fremtidig arbeidsplass", kartla forskere dagens bekledning hos kystfiskerne. - Tanken var å utvikle noe sammen med fiskerne, sier forsker Ingunn Holmen Geving. Både fiskere, produsenter, myndigheter og folk fra forsikringsselskap ble spurt ut om erfaringer med dagens bekledning. Fiskerne ble i tillegg observert i arbeid. Mange fiskere sverger til oljehyre når de er ute på jobb i sjøen. Det holder dem tørre, men kvaliteten er det så som så med. Det oppstår lett rifter og hull. I tillegg er oljehyrene ofte stive, og de har ingen oppdrift i sjøen.
Til symaskinen I fase to ble alle utsagnene omformet til spesifikke funksjonskrav. Disse ble sendt til over 1000 fiskere som skulle prioritere de viktigste. Forskerne endte opp med noen hovedområder: Vanntetthet, flyteegenskaper, slippe ut vanndamp og svette, slitestyrke, lett på kroppen, god bevegelighet og synlighet. Så overtok produktutvikleren Jarl Reitan, som hentet inspirasjon fra både snøbrettmiljøet og hos elvepadlere. - Brettkjørernes bukser må være vanntette, myke og ha god passform. For elvepadlerne er det viktig å ha en vest som gir stor bevegelsesfrihet for armer, men samtidig beholder flyteegenskapene, forteller han.
Som en kork Den nye utrustningen ble testet mot normal arbeidsbekledning. Alle arbeidsoperasjonene på en båt ble gjennomgått med fukt- og temperatursensorer på kroppen til forsøkspersonene. Ut fra resultatene endret forskerne på en del ting. Ventilasjonsgitter kom i sidene på buksene, og en glidelås i buksa som kom i veien for arbeidet, ble fjernet. En fisker må ha lomme til tobakk og mobiltelefon. Løsningen ble å plassere den på siden av buksa med glidelås. Den endelige versjonen ble en selebukse i vanntett PVC-polyester, et materiale som er svært lett. Sømmene er sveiset, og i front og rygg ligger en flyteplate. Ryggplata er delt i to for maksimal bevegelighet. Flyteplatene ligger langt oppe i buksene, og er såpass tynne at de ikke er til hinder for fiskeren når han jobber. Buksene har en oppdrift på 50 N, tilsvarende en seilervest og sørger for at fiskeren står vertikalt i sjøen, og dupper omtrent som en kork, slik at han kan komme seg lettere opp i båten. - Målet vårt er å berge liv. Og dette plagget håper vi vil bidra til det, sier Paasche fra Fiskarlaget. Arbeidsmiljø nr. 1- 2006
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?