Tekst: Grethe Ettung (2010)
Utenlandsk arbeidskraft som verken behersker norsk eller engelsk, benyttes i økende grad offshore.
Innleid, utenlandsk arbeidskraft har inntatt offshoreinstallasjonene og norsk sokkel, melder Petro.no For å komme offshore må arbeiderne gjennom et sikkerhetskurs, noe som har vært ansett som et sikkerhetstegn for bransjen. Avdelingsleder for Fellesforbundet i Rogaland, avdeling 730, Bjørn Romsbotn, stiller seg undrende til at arbeiderne klarer seg gjennom kurset med minimal språkkunnskap på engelsk. - Sikkerhetskurset er et minimumskrav, men det er tydeligvis mulig å komme seg gjennom dette med svært lite engelskkunnskaper.
Må bruke tid på å forklare Romsbotn påpeker at mangel på kommunikasjon alltid er kritisk i industrien, særlig når man arbeider offshore. Det er store problemer i kommunikasjonen mellom de norske offshorearbeiderne og de utenlandske. - Vi får ofte tilbakemeldinger på at utenlandsk personell verken behersker norsk eller engelsk innen ISO-fagene. Grunnet språkbarrierene er det vanskelig å få utlendinger integrert som en del av HMS- kulturen offshore. Mange av de utenlandske arbeiderne gjenger seg ofte sammen, og integrerer seg ikke med nordmennene. De blir dermed ikke en del av sikkerhetsarbeidet offshore, og vi ser at det er en stor belastning for nordmenn å gå sammen med utenlandske arbeidere fordi de må bruke så mye av tiden sin på å forklare. Det skaper frustrasjon, og mange kvier seg for å reise offshore, opplyser Romsbotn.
Norsk språk bør brukes - De registrerer at personellet mangler erfaring i tillegg til at språket er en hindring. I en nødssituasjon kan dette få fatale følger, dersom kommunikasjonen bryter sammen, sier Romsbotn. Det er operatørens ansvar å sikre og påse at språkutfordringer blir håndtert slik at det ikke går ut over sikkerheten. Ifølge rammeforskriften for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel skal "norsk språk brukes i størst mulig grad i petroleumsvirksomheten. Andre språk kan brukes dersom det er nødvendig eller rimelig for å gjennomføre petroleumsvirksomheten, og det ikke går på bekostning av sikkerheten." Dette er endret fra det tidligere "norsk språk bør brukes", for å synliggjøre viktigheten av å kommunisere med norsk fortrinnsvis.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?