Tekst: Grethe Ettung (2011)
Hver fjerde kontrollerte virksomhet mangler oversikt over risiko for arbeidstakere, samfunn og miljø.
Det viser resultatene av en felles tilsynsaksjon gjennomført av Klif, Strålevernet, DSB og Arbeidstilsynet i nær 800 virksomheter. Det melder Arbeidstilsynet.
Må kartlegges og utbedres Alle virksomheter må kartlegge sine risiko- og problemområder innenfor HMS. Deretter skal de sette i gang tiltak for å utbedre dem.
| - Det er alvorlig når virksomhetene ikke har oversikt over hva som kan utgjøre en fare på arbeidsplassen, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet på vegne av alle tilsynsmyndighetene som har medvirket i aksjonen. |
Ulike former for risiko Kartleggingen kan være alt fra å finne ut hvordan medarbeiderne trives og samarbeider til undersøkelser av fysiske forhold. Risikoen kan for eksempel være belastningslidelser, personalkonflikter, risiko for brann, forurensning av ytre miljø og personskader på arbeidstakere eller andre. I en enkel risikoanalyse stiller du tre spørsmål: Hva kan gå galt, hvor sannsynlig er det, og hva er konsekvensene? Hva kan vi gjøre for å hindre dette eller redusere sannsynligheten for at det skjer? Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensen dersom noe skjer?
Etter kartlegging kreves handling Kartleggingen og vurderingen av risikoområder gir oversikt over hva som bør forbedres. -For å iverksette gode tiltak og redusere risikoen for arbeidstakerne, samfunnet og miljøet, er det helt nødvendig å ha oversikt over hvilke farer som faktisk finnes, sier Finboe Svendsen. Leder, arbeidstakere og deres representanter må planlegge og prioritere tiltak. Benytt gjerne verneombud og arbeidsmiljøutvalg der det finnes. Lag skriftlig handlingsplan. Hva skal gjøres, hvem skal gjøre det, når skal det gjøres.
Følg opp HMS-arbeidet Leder har ansvar for å gjennomføre handlingsplanen og for at det systematiske HMS-arbeidet fungerer. Alle arbeidstakere har plikt til å melde fra om feil og mangler. De kan også komme med forslag til forbedringer. Kartleggingen, risikovurderingen, handlingsplanen og oppfølgingsplanen må lages skriftlig og oppbevares for eventuelt tilsyn fra HMS-etatene.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?