Mange seniorpolitiske utfordringer

Tekst: Turid Børtnes (2007)

- Seniorpolitikk er langt mer enn omsorgsspørsmål, det er blant annet arbeidslivspolitikk, sa Ivar Leveraas, leder for Statens seniorråd da han overleverte rådets handlingsplan for perioden 2006-2009 til regjeringen ved statsråd Bjarne Håkon Hanssen like før jul.  

Rådet definerer dem som har fylt 50 år som seniorer. Det betyr at de har 17 år igjen til vanlig pensjonsalder. Dermed blir seniorpolitikk i stor grad arbeidslivspolitikk. Samfunnet har behov for seniorenes erfar­ing og kompetanse. Derfor må forholdene legges bedre til rette for å beholde seniorene i arbeidslivet.

Viktige for landet Rådet advarer mot en politikk som skyver eldre ut av arbeidslivet, enten ved frivillige av­­gangsordninger eller ufrivillig uføretrygd. Seniorene er lønnsomme for norske bedrift­­er og viktige for landets velstandsutvikling. For tidlig avgang fra arbeidslivet tapper Norge for store arbeidsressurser. Seniorrådet ønsker å være en stemme som blir lyttet til i det offisielle Norge, og ber om å få mulighet til å uttale seg om viktige og relevante saker så tidlig at de får mulighet til å påvirke utfallet. Leveraas ne­­v­n­er stortingsmeldingene om seniorpolitikk i arbeidslivet, om omsorgspolitikk og om nytt pensjonssystem som svært aktuelle saker.

Opphev aldersgrensen Rådet går inn for at den øvre aldersgrense innen arbeidslivet oppheves, at særaldersgrenser revurderes og at det blir redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 55 år. Disse ønskene ble fremmet før regjeringen med et pennestrøk fjernet hele den reduserte arbeidsgiveravgiften på 4 prosent for arbeidstakere over 62 år, for å redde syke­lønns­avtalen. Videre bør retten til fleksible arbeidstidsordninger følges opp, og alle politiske partier oppfordres til å nominere personer over 60 år. Seniorrådet er svært godt fornøyd med det lovfestede forbudet mot diskriminering i arbeidslivet. Men de oppfordrer også regjeringen til å innføre et generelt forbud mot diskriminering på grunn av alder.