Mange med lesevansker

Vel åtte prosent av alle voksne som kan lese og skrive i Norge har dårlig leseferdighet.

Tekst: Turid Børtnes (2000)

Mange svake lesere

Vel åtte prosent av alle voksne som kan lese og skrive i Norge har dårlig leseferdighet. De har problemer med å forholde seg til noe annet enn helt enkle tekster. Utdanningsnivået er den enkeltfaktor som har mest å si for leseferdigheten, men også om vedkommende er i arbeid eller ikke, teller.

Leseferdigheten til voksne personer mellom 16 og 65 år er kartlagt i en omfattende internasjonal undersøkelse, hvor Norge har deltatt.

  • I tillegg til lesing og forståelse av sammenhengende tekst, måler undersøkelsen evne til å bruke informasjon som tidstabeller, skjemaer, kart og lignende og evne og ferdighet til å anvende forskjellige regneoperasjoner. Dette opplyser førstelektor Egil <I>Gabrielsen<P> ved Senter for leseforskning i Stavanger, som har ledet den norske delen av prosjektet.

 

Utdanning viktig

Resultatene er delt inn i fem forskjellige ferdighetsnivå, med nivå 1 som det dårligste og 5 som det høyeste. 8 prosent av voksne nordmenn havner på dårligste nivå, nesten 75 prosent ligger i de to mellomgruppene og 18 prosent i de to gruppene som skårer høyest.

De yngre har bedre leseferdighet enn de eldre. I aldersgruppen over 56 år ligger en fjerdedel i laveste gruppe. Leseferdighet har en klar sammenheng med utdanningsnivå, noe som også forklarer hvorfor yngre kommer best ut. Personer med bare grunnskoleutdanning er overrepresentert på nivå 1 og 2, motsatt for personer med høyere utdannelse.

Personer som er i arbeid eller studerer, ligger klart over arbeidsløse, uføre eller andre grupper som ikke er med i arbeidslivet.

 

Fornøyd med seg selv

Noe av det mest oppsiktsvekkende i undersøkelsen er at de fleste er godt fornøyd med egen leseferdighet. Det gjelder også de som havner i dårligste gruppe. Nesten 60 prosent av disse vurderte egen leseferdighet som svært god eller god. Mer enn to tredeler mente også at ferdighetene deres ikke var noen begrensning for fremtidige jobbmuligheter.

Egil Gabrielsen tror dette skyldes rasjonalisering og at det er vanskelig å innrømme svakhet på et så vesentlig område i livet. Mange er nok også blitt flinke til å unngå situasjoner som stiller krav til lese- og skriveferdighet.

En del klarer seg ved å søke til ufaglærte jobber, men det blir stadig mer nødvendig å kunne beherske skriftlig materiale i arbeidslivet.

Det er ingen enkle løsninger på problemet, men leseferdighet kan bedres. Problemet er å motivere de med svake resultater.

  • Dette er en viktig oppgave, god leseferdighet handler i sin ytterste konsekvens om demokrati, mener Egil Gabrielsen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Trenger vi egentlig verneombud?

09 juli 2025

Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.

Scroll til toppen