Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Tekst: Turid Børtnes (2001)
Via Grip, stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk, er det laget et samarbeidsprogram for å løse helse- og miljøproblemer knyttet til produksjon, bruk og avfallsbehandling av maling og lakk i Norge. En rekke prosjekter er gjennomført. Nå legges det først og fremst vekt på informasjon.
Fem forskjellige bransjegrupper innen maling og lakk har deltatt i programmet. Det er billakk, bygningsmaling, trebearbeidende industri, metallbearbeidende industri og overflate- og korrosjonsbehandling offshore.
Gruppene har valgt å legge hovedvekt på to forhold, erstatning av løsemiddelholdig maling og lakk med vanntynnbare produkter og å få kontroll med avfallshåndteringen, slik at den generelle forurensningen fra produktgruppen blir mindre.
Arbeidet har dels foregått som diskusjoner med overføring av løsninger og erfaringer og dels gjennom konkrete prosjekter i samsvar med målsettingene.
Underveis er det blitt klart at det er svært viktig å gå ut med informasjon; det gjelder både innad i de forskjellige bransjegruppene og utad til brukerne. For billakkbransjens del er det laget og utgitt en veiledning, HMS-tiltak i billakkering. Den bygger på resultatene fra en spørreundersøkelse i bransjen og gir råd til verkstedene om hva de kan gjøre for å bedre helse- og miljøforholdene.
Et omfattende prosjekt om helse-, miljø- og kvalitetstest av løsemiddelreduserte korrosjonsbehandlinger er gjennomført. Konklusjonen er at det er mye å vinne på å bruke vanntynnbare malinger. Det pågår også langtidstest av holdbarheten av slike produkter.
Et prosjekt for å finne en enkel måte for å risikovurdere stoffer som inngår i malinger skal settes i gang. Likeledes en metode som viser brukeren riktig avfallsbehandling av maling og lakk.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.