Tekst: Turid Børtnes (2006)
Norge har fått en ny lov mot diskriminering og et offentlig apparat som skal arbeide for likestilling og mot all diskriminering, både i arbeidslivet og på andre samfunnsområder.
Beate Gangås er oppnevnt som likestillings- og diskrimineringsombud fra 1. januar i år, samtidig med at den nye loven trådte i kraft. Ombudet skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonshemning, seksuell orientering og alder. Ombudets oppgaver favner videre enn den nye diskrimineringsloven. Gangås skal også håndheve likestillingsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene. Arbeidsmiljøloven inneholder bestemmelser om forbud mot diskriminering på grunn av politisk syn, organisasjonsmedlemskap, seksuell orientering, funksjonshemning og alder. På lengre sikt kan ombudets virksomhet utvides til å omfatte flere områder, for eksempel likeverd og økt tilgjengelighet for funksjonshemmede. Det nye offentlige apparatet har tatt opp i seg flere mindre separate organer som har arbeidet på samme felt. De er nå nedlagt. Det dreier seg om Likestillingssenteret, Likestillingsombudet med klagenemnd og Senter mot etnisk diskriminering og noen underliggende organer.
Lovreglene Den nye loven setter forbud mot diskriminering på alle samfunnsområder med unntak av familie og personlige forhold. Men unntak finnes, forbudet mot diskriminering på grunn av religion og livssyn gjelder ikke for aktiviteter og handlinger i regi av tros- og livssynssamfunn og virksomheter med et slikt innhold. Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt. Det er også forbud mot trakassering, med det menes handlinger som kan virke krenkende, skremmende eller ydmykende. Grove overtredelser av loven kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år. Arbeidsmiljø nr. 1- 2006
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?