Tekst: Turid Børtnes (2002)
EU-landene er nå i ferd med å ruste seg til nasjonale regler mot aldersdiskriminering. Samtlige medlemsland må ha lovregler som forbyr diskriminering på grunn av alder innen 2006. Blant annet må de enkelte landene ta stilling til om det skal settes grenser for hvor lenge folk skal få lov til å arbeide, skriver Senter for seniorpolitikk i sitt nyhetsbrev. Alder er dermed blitt sidestilt med kjønn, rase og funksjonshemning som allerede er dekket av lovverket. Det diskuteres altså om nasjonal lovgivning kan operere med en øvre aldersgrense for arbeid. Tre alternativer er mulig: Slike grenser blir forbudt, det settes en felles generell aldersgrense for alle land eller hver enkelt arbeidsgiver får ansvar for å sette grensene. I Storbritannia har allerede statsminister Tony Blair markert sitt syn ved å si at han ønsker at alle ansatte blir i jobbene sine så lenge de selv ønsker. Men det som er klart er at regelverket ikke bare vil nøye seg med å omhandle aldersgrenser, det kommer ganske sikkert til å ta for seg langt flere aspekter ved eldre i arbeidslivet.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?