Tekst: Mats Løvstad (2011)
Vi deler saker, tips og informasjon med hverandre gjennom ulike kanaler på internett, men vi blir ikke mer like av den grunn.
I den amerikanske rapporten The Psychology of Sharing ses det nærmere på hvordan, og hvorfor, vi deler innhold via internett. Så spenn deg fast, og finn ut hvilken internettpersonlighet du er når det kommer til deling.
Som grunnlag tar rapporten først for seg fire hovedpunkter om psykologien bak deling. Det første punktet er ikke akkurat banebrytende; at vi deler innhold fordi det er en del av menneskets natur. Oppdager vi noe nytt og spennende, så er det lett å dele. Punkt to deles opp i fire underkategorier. Vi deler innhold for å: - Skape verdi og glede i andres liv - Definere oss selv - Utvikle og pleie våre vennskap - Spre kjennskap til saker, eller særlige merker Tredje punkt er noe overraskende. Det viser nemlig at selv om vi i stigende grad benytter sosiale medier til å dele innhold, er fortsatt e-mail den plattformen flest brukere foretrekker. Til slutt slås det fast at de som deler kan beskrives med utgangspunkt i seks ulike personligheter, noe vi skal komme nærmere inn på i neste avsnitt.
Så da er det bare frem med penn og papir. Hvilken personlighet kjenner du deg mest igjen i? Og husk; et menneske kan romme flere personligheter. - Altruisten deler via e-mail for å oppnå mottakerens takknemlighet. Eks. Jeg sender en artikkel til deg om hvordan du spiser sunt, og du svarer med takknemlighet. - Karrieremennesket deler via Linked-In for å styrke egen karriere, eller egne produkter. Eks. Jeg deler en journalistisk artikkel på Linked-In for å styrke mitt personlige omdømme. - Nettverksmennesket deler via e-mail og Facebook for å pleie, og bygge nettverk. Eks. Jeg får et godt tilbud på noe andre kan behøve, og deler det med andre for å skape en forbindelse. - Hipsteren deler via flere plattformer, unntatt e-mail, for å "leve livet". Eks. Det er naturlig for hipsteren å dele alt om livet. Intet er for stort, intet for smått. - Den unge voksne deler via Facebook og Twitter for å få en reaksjon. Eks. Jeg deler en provoserende artikkel for å få reaksjoner fra mine kontakter. - Den selektive deler med utvalgte få via e-mail. Eks. Jeg finner en historie som er relevant for min sjef, og sender den direkte til han. Jeg deler den ikke med andre. //
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?