Hovedverneombudets oppgaver og rolle
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Tekst: Turid Børtnes (2001)
Det viser seg at det er svært liten bedring i sikkerhetsforholdene i bygg- og anleggsbransjen. En aksjon Arbeidstilsynet (AT) gjennomførte i høst, resulterte i stans i arbeidet i 36 prosent av tilfellene hvor AT hadde reagert på forholdene i de kontrollerte virksomhetene. Det er dobbelt så mye som ved fjorårets aksjon.
I alt 737 virksomheter ble kontrollert. Kjell Arne Johansen, prosjektleder i Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT) opplyser at det ble reagert på 640 farlige forhold i disse virksomhetene. I 64 prosent av tilfellene ble det reagert med pålegg og over halvparten av forholdene ble altså regnet som så farlige at det ble beordret stans i arbeidet.
Arbeidstilsynet gjennomførte kontrollen sin 18. 20. september. Det ble spesielt lagt vekt på sikkerhetsforhold slik som at arbeidsplassene var tilstrekkelig sikret mot fall, om virksomhetene hadde tilfredsstillende stoffkartotek for helsefarlige produkter og om orden og ryddighet var slik at skader og uhell ble unngått.
Arbeid på stillas er utsatt, Arbeidstilsynet er derfor ekstra oppmerksom på slike forhold. I denne aksjonen ble det avdekket så dårlig sikring at arbeidet ble stanset i 16 prosent av de 525 virksomhetene som benyttet stillas i arbeidet.
Dette er en sterk økning fra i fjor, da arbeidet på stillas ble stoppet i bare 7 prosent av kontrollerte virksomheter i en tilsvarende aksjon.
Like ille sto det til ved arbeid på og ved dekkekanter. I 18 prosent av tilfellene var sikkerheten så dårlig, for eksempel på grunn av manglende rekkverk, at det førte til pålegg eller stans. Men dette er tross alt en god del bedre enn foregående år, da hver fjerde kontrollerte bedrift fikk påpakning for dårlig sikring på dette området.
Det ble også registrert noe bedre forhold ved arbeid med åpning i gulv for montering av trapper, heis og andre installasjoner. Det samme gjelder sikring mot fall fra stiger og annen adkomst.
Aksjonen avdekket at hver tredje virksomhet blant dem som var pålagt å ha stoffkartotek ikke oppfylte kravene. Det innebærer blant annet at de ansatte ikke får den informasjonen de har bruk for om håndtering og oppbevaring av helsefarlige stoffer.
41 av de kontrollerte virksomhetene hadde det også så rotete på byggeplassen at de fikk pålegg. Ved 17 av virksomhetene ble forholdene ansett for å være så graverende at arbeidet ble stoppet fordi arbeidstakerne kunne skade seg.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?
Verneombudene er ryggraden i det lokale arbeidsmiljøarbeidet – men får egentlig verneombudene den annerkjennelsen som er nødvendig? Blir de tatt på alvor? Hva må til for å styrke rollen og sikre godt partssamarbeid lokalt? Vi setter vernetjenesten på agendaen under Arendalsuka. Velkommen til paneldebatt i Samfunnsteltet torsdag 14. august kl. 14.30.