Tekst: Turid Børtnes (2005) Personer som jobber i virksomheter med mulighet til å gå av med avtalefestet pensjon (AFP) blir lengre i arbeidslivet enn de som ikke har denne muligheten. Det viser en undersøkelse foretatt av Statistisk sentralbyrå (SSB)
Andelen personer som er i arbeid avtar med økende alder. Ved 60-årsalderen er litt over 80 prosent av dem som var i jobb som 55-åringer fortsatt i arbeidslivet. Resten er enten uføre, arbeidsledige eller uten jobb av andre årsaker.
Blir i jobben Undersøkelsen som omfatter alle personer mellom 55 og 66 år i perioden 1992-1999, viser at blant dem med AFP-ordning er rundt 95 prosent av dem fortsatt i jobb som 60-åringer. I bedrifter uten slik ordning har allerede 40 prosent av kvinnene og 35 prosent av mennene forlatt arbeidslivet som 60-åringer. Svært få personer som arbeider i AFP-bedrifter forlater yrkeslivet i perioden frem til de er 62 år. Men fra 62 år til 66 år faller yrkesdeltakelsen i denne gruppa sterkt. Rundt 40 prosent av dem er fortsatt i jobb når de er 66 år. Men likevel er en større andel 66-åringer i AFP-bedrifter fremdeles i arbeidslivet enn tilsvarende aldersgruppe i virksomheter uten AFP-tilknytning. Forskjellen er særlig stor blant kvinner, over 45 prosent av dem i AFP-bedrifter jobber fortsatt ett år før vanlig pensjonsalder, mens tilsvarende tall uten AFP-ordning er 30 prosent.
Høyt sykefravær Utdanning og helse spiller også en stor rolle for arbeidsdeltakelsen. Personer med høyere utdanning står lengre i arbeid enn de som har mindre utdanning. Det kan delvis skyldes at de kommer senere ut i arbeid, og dels at de har større utfordringer i jobben. Høyt sykefravær henger også sammen med tidligere avgang fra yrkeslivet. Personer med mer enn 25 dagers sykefravær årlig, har vesentlig større tidligavgang enn de med lavere sykefravær. At helsetilstanden har stor betydning for tidlig avgang fra arbeidslivet er også funnet i tidligere forskning.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?