Lavere vekst i sykefraværet

Sykefraværet har steget det siste året også, men ikke i så stor grad som foregående år, viser tall fra Rikstrygdeverket og Statistisk sentralbyrå (SSB). Sykefraværet var 6.9 prosent ved siste årsskifte. Noe av denne positive utviklingen kan tilskrives IA-avtalen, mener trygdedirektør Arild Sundberg.

Tekst: Turid Børtnes (2003)

 

Sykefraværet har steget det siste året også, men ikke i så stor grad som foregående år, viser tall fra Rikstrygdeverket og Statistisk sentralbyrå (SSB). Sykefraværet var 6.9 prosent ved siste årsskifte. Noe av denne positive utviklingen kan tilskrives IA-avtalen, mener trygdedirektør Arild Sundberg.   

Det er i vinter kommet opplysninger fra forskere ved Rikstrygdeverket som viser at tidligere anslag over totale kostnader ved sykelønnsordningen ligger for høyt. De ble vurdert til å være to ganger folketrygdens utgifter da en antok at det var like mange sykefraværsdager fordelt på arbeidsgiverperioden på 16 dager som på folketrygden. Det viser seg at dette er feil, bare ca en tredjedel av sykefraværet faller i arbeidsgiverperioden. Opplysningene er basert på en ny statistikkilde som Rikstrygdeverket og SSB er ansvarlige for.

- Ingen overraskelse - Disse korreksjonene får ingen betydning for de tallene vi legger frem over sykefravær og utgifter, sier seksjonsleder Ole AlexanderOpdalshei ved Rikstrygdeverkets planseksjon. - Vi tar utgangspunkt i Folketrygdens utgifter, det er absolutte tall. Opdalshei forteller at de nye opplysningene bekreftes av at det en stund har vært klart at langstidsfraværet har økt mest. Tallene som SSB og Rikstrygdeverket har lagt frem gjelder legemeldt sykefravær, både i arbeidsgiverperioden og senere. Det egenmeldte fraværet er ikke med, de tallene blir klare senere.

- IA fungerer Trygdedirektør Arild Sundberg er fornøyd over at det har vært en nedgang eller ingen økning i sykefraværet i viktige sektorer, slik som helse- og sosialsektoren. Dette er en sektor med mange arbeidsplasser der det tradisjonelt har vært høyt fravær. Heller ikke områder som offentlig administrasjon og undervisning har vist noen økning. Han vil trekke frem avtalen om det inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som allerede har gitt en effekt. De virksomhetene som tegnet avtale i løpet av første halvår 2002 viser en positiv utvikling i sykefraværet, med en svak nedgang. Tallene for andre virksomheter viser en liten økning på 0,2 prosentpoeng fra siste kvartal 2001 til 2002. Virksomheter innen helse- og sosialsektoren som har tegnet IA-avtale viser størst nedgang med 0,3 prosentpoeng. Men fortsatt er sykefraværet høyt, innsatsen for å redusere fraværet må derfor fortsette, mener Sundberg.

Opp og ned Sykefraværet øker sterkest for bygg og anlegg og i forretningsmessig tjenesteyting. I den siste sektoren har økningen vært særlig stor i annonse- og reklamevirksomhet med en økning på 0,8 prosentpoeng. En bransje som tradisjonelt har ligget meget høyt, rengjøring, har hatt nedgang siste år og ligger nå på 12,7 prosent sykefravær. I de to eldste aldersgruppene, 60-64 år og 65-66 år gikk sykefraværet ned. Også gruppene fra 45 til 59 år hadde lavere fraværsvekst enn gjennomsnittet, mens de yngre gruppene trekker fraværet opp, det gjelder særlig kvinnene.

Digitalt transformert og fortsatt den samme

24 november 2025

Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.

Verneombudets rolle og oppgaver

07 august 2025

Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?

Scroll til toppen