Tekst: Morten Dahl (2001)
Er du en arbeidstaker med lav utdannelse, er sjansen for at du deltar på kurs lavere enn om du hadde hatt høyere utdanning. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Andre kvartal i fjor var det 208.000 ansatte 105.000 menn og 103.000 kvinner som deltok på kurs. I forhold til tidligere år viser tallene en nedgang, men dette må ses i sammenheng med streikene som fant sted på samme tid.
Tallene fra SSB viser at utdanningsnivået er svært avgjørende for kursdeltakelse. For ansatte med ungdomsskoleutdanning har kursdeltakelsen gått ned fra 7 prosent i 1996 til 4 prosent i fjor. Siste år har over halvparten av de ansatte med universitets- og høyskoleutdanning deltatt på kurs, og det er en liten økning fra tidligere år. Det er ansatte kvinner med slik høy utdannelse som har høyest deltakerandel med 55 prosent.
Ikke overraskende betyr også graden av arbeidsdeltakelse mye for kurshyppighet. Ni av ti kursdeltakere arbeider nemlig heltid, og av alle heltidsansatte gikk 12 prosent på kurs i fjor. Det er en nedgang på 1 prosentpoeng i forhold til tidligere år.
SSBs tall viser at mange ledere går på kurs, mens yngre menn og eldre kvinner holder seg helst unna de mange kurstilbudene.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?