Tekst: Morten Dahl (2000)
Mangel på yrkesstolthet og kreativitet, sammen med langvarig fysisk belastende arbeid ser ut til å gi belastningsskader. I hvert fall dersom vi skal tro den undersøkelsen som ble gjennomført på fabrikkgulvet ved SAAB-fabrikken i svenske Trollhättan. Der viste det seg nemlig at mindre yrkesstolthet ga belastningslidelser. Arbetslivsinstitutet gjennomførte undersøkelsen, som ble gjort i forbindelse med en større omorganisering ved fabrikken. Forskerne og bedriftens ledelse og ansatte fikk seg en støkk da det viste seg at de forandringer som var blitt gjennomført førte til at belastningsskadene økte. Det fabrikkledelsen hadde håpet på, var at forandringene etter flere års fysisk anstrengende arbeid med belastningslidelser som en følge for mange skulle føre til et langt bedre arbeidsmiljø. Slik ble det altså ikke.
Mange av arbeiderne opplevde at de ikke var delaktige i forandringene, og at det ikke var noen som spurte hva de synes. Flere uttrykte misnøye med å ha blitt utestengt fra prosessen. På den annen side satte man pris på lettelser som ble innført. Men mange følte også at de var blitt roboter eller maskiner og at de mistet sin frihet.
Her kommer en kronikk fra Sigve Mathisen, seniorrådgiver og hovedverneombud i Statped. I det kontorbaserte arbeidslivet er de fysiske møtene i ferd med å forsvinne. Det er ikke en god utvikling. Vi trenger å møtes fysisk. Ikke hele tiden, men innimellom skriver Mathisen.
Hva gjør egentlig et hovedverneombud? Hvordan blir man valgt, og hvilken myndighet har man? Les mer her.
Arbeidsmiljøloven (aml) § 6-1 slår fast at alle virksomheter skal ha verneombud. For virksomheter med færre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning. Hva er verneombudets ansvarsområde, og hvilke oppgaver og rettigher følger med vervet? Og hva er egentlig forskjellen mellom vernetjenesten og fagforeningen?